Nav har opprettet en ny stilling som «direktør for brukeropplevelse» med en årslønn på mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen kritiserer ansettelsen og stiller spørsmål ved nødvendigheten av en slik stilling, spesielt med tanke på at alle i Nav-ledelsen allerede tjener over 1,5 millioner.
Hun mener pengene heller burde brukes på å styrke førstelinjen. Nav begrunner de høye lønningene med ledernes ansvar for store budsjetter og mange ansatte, og at de må være konkurransedyktige for å tiltrekke seg kvalifiserte kandidater.
Den nye direktøren skal bidra til å forbedre brukeropplevelsen i alle deler av Nav.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Nav har utlyst en ny stilling som direktør for brukeropplevelse med en årslønn på mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Rødt-leder Mímir Kristjánsson reagerer kraftig på dette, og kaller det absurd. Stillingen beskrives som en sentral rolle i Navs ledelse. I tillegg til lønn tilbyr Nav gode pensjonsordninger, hytteforening og treningsmuligheter. Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra Nav uten hell.
1 måned siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en markant økning av ansatte med millionlønn i Nav, fra 119 i 2020 til 528 i 2025. Han kritiserer spesielt høye lederlønninger, som han mener tilsvarer statsrådslønn, og frykter manglende kontroll. Nav begrunner lønnsnivået med behovet for å tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med det private, samt generell lønnsutvikling. Stiftelsen Rettferd mener fokuset bør rettes mot å forbedre tjenestekvaliteten, og foreslår resultatlønn for Nav-ledelsen. Kristjánsson ønsker å prioritere ressurser til ansatte i førstelinjen og gradvis dele opp Nav, men erkjenner at det vil møte motstand.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, kritiserer Trygve Slagsvold Vedums uttalelser om økte lederlønninger i staten. Hegnar mener Vedums kritikk er «sosialpornografi» og argumenterer for at staten må tilby konkurransedyktige lønninger for å tiltrekke seg de beste lederne, da disse konkurrerer med det private næringsliv. Striden startet da det ble kjent at Nav-ledelsen tjener over 1,5 millioner kroner, noe som fikk Vedum til å reagere. Vedum, som tidligere finansminister, hadde nektet å heve lønnstaket, men Støre-regjeringen justerte det kort tid etter Senterpartiets avgang. Vedum varsler nå forslag om et nytt lønnstak i Stortinget, mens Nav forsvarer lønningene med sitt store ansvar.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
2 måneder siden
Tine sin nye konsernsjef, Ann-Beth Freuchen, har fått en grunnlønn på 5,5 millioner kroner, noe som gjør henne til den best betalte konsernsjefen i Tines historie. I tillegg har hun en ny bonusordning som kan gi henne opptil 1,65 millioner kroner ekstra. Tine begrunner den høye lønnen med at de må tiltrekke seg de beste lederne i et konkurranseutsatt marked, og viser til at selskapet er et stort internasjonalt konsern. Sammenlignet med andre samvirkeforetak ligger Freuchens lønn på toppen. En tidligere formulering om at konsernsjefens lønn ikke skal være lønnsledende, er fjernet fra årets rapport.
1 måned siden
I en debatt i Politisk kvarter konfronterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) angående regjeringens beslutning om å øke lønnstaket for statlige ledere. Vedum kritiserte at Ap hevet taket kort tid etter at Sp forlot regjeringen, og argumenterte for at statlige ledere allerede har trygge og godt betalte jobber. Tung forsvarte beslutningen med at staten må være konkurransedyktig for å tiltrekke seg kompetente ledere. Vedum annonserte at han vil foreslå i Stortinget å gjeninnføre lønnstaket på 2 millioner kroner. Økonomiprofessor Manudeep Bhuller advarte mot at økte lederlønninger kan føre til lønnspress i offentlig sektor, noe som kan øke kostnadene for staten.