Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en markant økning av ansatte med millionlønn i Nav, fra 119 i 2020 til 528 i 2025. Han kritiserer spesielt høye lederlønninger, som han mener tilsvarer statsrådslønn, og frykter manglende kontroll.
Nav begrunner lønnsnivået med behovet for å tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med det private, samt generell lønnsutvikling. Stiftelsen Rettferd mener fokuset bør rettes mot å forbedre tjenestekvaliteten, og foreslår resultatlønn for Nav-ledelsen.
Kristjánsson ønsker å prioritere ressurser til ansatte i førstelinjen og gradvis dele opp Nav, men erkjenner at det vil møte motstand.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer kraftig på økningen i plastposepriser hos dagligvarekjedene, og mener de driver med «lureri». Han mener kjedene utnytter klimaavgiften til å øke egen fortjeneste. Kristjánsson kritiserer mangelen på åpenhet rundt dagligvarekjedenes prissetting, og mener de undergraver klimasaken ved å øke poseprisene samtidig som toppledere flyr privatfly. Han etterlyser tiltak for å begrense kjedemakten og sikre reell konkurranse i dagligvaremarkedet, slik at forbrukerne ikke blir prisgitt de store aktørene.
3 måneder siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson retter kritikk mot NHO for å være dominert av «broilere», som han definerer som personer med bakgrunn fra politikk, kommunikasjon og organisasjonsliv, uten erfaring fra næringslivet. Han mener disse lederne er for opptatt av «tilkarringskompetanse» og politisk påvirkning, og at de ikke representerer de reelle bekymringene til bedriftene, som for eksempel høye strømpriser. Kristjánsson hevder at NHO heller fokuserer på sykelønn og grønne subsidier. NHOs viseadministrerende direktør, Anniken Hauglie, avviser kritikken og påpeker at landsforeningene selv velger sin ledelse, som har bred bakgrunn og solid erfaring.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
1 måned siden
Nav har opprettet en ny stilling som «direktør for brukeropplevelse» med en årslønn på mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen kritiserer ansettelsen og stiller spørsmål ved nødvendigheten av en slik stilling, spesielt med tanke på at alle i Nav-ledelsen allerede tjener over 1,5 millioner. Hun mener pengene heller burde brukes på å styrke førstelinjen. Nav begrunner de høye lønningene med ledernes ansvar for store budsjetter og mange ansatte, og at de må være konkurransedyktige for å tiltrekke seg kvalifiserte kandidater. Den nye direktøren skal bidra til å forbedre brukeropplevelsen i alle deler av Nav.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
I en debatt i Politisk kvarter konfronterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) angående regjeringens beslutning om å øke lønnstaket for statlige ledere. Vedum kritiserte at Ap hevet taket kort tid etter at Sp forlot regjeringen, og argumenterte for at statlige ledere allerede har trygge og godt betalte jobber. Tung forsvarte beslutningen med at staten må være konkurransedyktig for å tiltrekke seg kompetente ledere. Vedum annonserte at han vil foreslå i Stortinget å gjeninnføre lønnstaket på 2 millioner kroner. Økonomiprofessor Manudeep Bhuller advarte mot at økte lederlønninger kan føre til lønnspress i offentlig sektor, noe som kan øke kostnadene for staten.
2 måneder siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson ønsker å utvide egenmeldingsdager fra 3 til 16 for å redusere unødvendige legebesøk og frigjøre ressurser i helsevesenet. Høyre er uenig og frykter økt sykefravær, og mener Norge heller bør stramme inn på ordningen. Et ekspertutvalg ledet av Kjetil Telle foreslo også å utvide egenmeldingsdager for å avlaste fastlegene, men understreker at de ikke har undersøkt effekten på sykefraværet. Høyre mener fastlegene bør få betalt for å friskmelde pasienter. Forslaget skal behandles i Stortinget om en måneds tid.