Artikkelen utforsker om julebordsmoten kan gi indikasjoner om den økonomiske situasjonen. Årets julebord preges av glitter og paljetter, noe som kan tolkes som et tegn på at folk tar igjen etter en periode med dyrtid.
Teorier som 'hemline index' og 'lipstick effect' antyder at kortere skjørt og økt salg av luksusvarer kan indikere økonomisk oppgang. Norges Bank ser en stabil økonomi, men advarer mot økt gjeld, mens SSB spår rentekutt som kan føre til økt forbruk.
Finanstilsynet maner til forsiktighet til tross for at bankene er solide. Usikkerhet rundt verdensøkonomien og nordmenns høye boliglån gjør at det er vanskelig å spå fremtiden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
15 dager siden
Artikkelen undersøker hvordan økonomiske nedgangstider kan påvirke forbruket av skjønnhetsprodukter og -tjenester, med henvisning til «skjønnhetssalongindikatoren» og «skjørtekantindikatoren». Indikatorene antyder at USA kan være på vei inn i en resesjon, da folk velger billigere behandlinger og utsetter frisørbesøk. Samtidig viser en skjønnhetsmesse rekordhøy deltakelse, noe som skaper et motstridende bilde. Mote- og skjønnhetsmagasiner gir råd om hvordan man kan oppnå en «resesjonssveis» med rimeligere alternativer, som reflekterer en tilpasning til økonomisk usikkerhet.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer den tilsynelatende motsetningen mellom nordmenns opplevelse av dårlig økonomi og de faktiske økonomiske tallene. Til tross for lav arbeidsledighet, reallønnsvekst og høyt konsum, opplever mange nordmenn økonomien som vanskelig. Forbrukertillitsindeksen viser at et flertall tror økonomien er dårligere enn før og vil forverres. Økonomer mener denne oppfatningen er påvirket av psykologiske faktorer og mediedekning, og ikke samsvarer med de faktiske økonomiske indikatorene. Undersøkelser viser at Norge har et av de høyeste konsumnivåene i Europa, og at julehandelen forventes å øke.
16 dager siden
Artikkelen undersøker nordmenns betalingsvillighet for bordreservasjoner på 17. mai, der priser kan nå 60.000 kroner på populære utesteder som Taket i Oslo. Daglig leder argumenterer for at prisen reflekterer en eksklusiv opplevelse, mens en forbrukerøkonom advarer mot å overskride egne økonomiske grenser for en Instagram-vennlig feiring. I Bergen ser man en økende trend med bordreservasjoner for å sikre komfort og unngå kø. Artikkelen fremhever spenningen mellom de som prioriterer en kostbar feiring og de som søker rimeligere alternativer, samt viktigheten av å ta hensyn til andres økonomiske situasjon i feiringen.
4 måneder siden
Tall fra Virke viser at nordmenn i snitt vil bruke 24 900 kroner på julehandelen i november og desember, inkludert gaver, dagligvarer og vinmonopol. Totalt anslås julehandelen å nå 138,7 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra i fjor. Samtidig viser en undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 at nordmenn planlegger å bruke 8330 kroner ekstra til jul, en nedgang på fem prosent fra året før. Forbrukerøkonom Magne Gundersen peker på høye renter som en årsak til at mange ønsker å redusere utgiftene. Han advarer mot å bruke mer enn man har råd til og oppfordrer til planlegging for å unngå økonomiske feller.
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende usikkerhet rundt fremtidige rentekutt fra Norges Bank. Høyere prisvekst enn forventet, lav arbeidsledighet og internasjonale økonomiske faktorer har ført til at flere økonomer tror på færre eller ingen rentekutt. Undersøkelser viser at folks forventninger om rentekutt er halvert. Selv om kronen har styrket seg, peker flere argumenter mot rentekutt, inkludert høyere lønnsvekst og boligprisvekst. Noen økonomer tror likevel Norges Bank vil levere et rentekutt for å opprettholde tilliten til sin kommunikasjon.
4 måneder siden
Til tross for uendrede renter, viser tall fra Nets at nordmenn julehandler for rekordhøye summer i 2024. Omsetningen har økt betydelig både på nett og i fysiske butikker, spesielt innen klær og sko. Samtidig ser man en nedgang i salg av smykker og blomster. Forbruket på restauranter og barer har også økt. Sentralbanksjefen forventer at det private forbruket vil fortsette å stige, drevet av økte inntekter og bedre kjøpekraft. Enkelte forbrukere har imidlertid valgt å redusere julegaveinnkjøp for å fokusere på andre verdier.
1 måned siden
Nordmenn viser tegn til økt økonomisk forsiktighet ved å nedbetale forbruksgjeld og redusere pengebruken. Tall fra Gjeldsregisteret viser en nedgang i kredittkortgjeld etter nyttår. Samtidig melder NHO Reiseliv at mange bedrifter opplever at gjestene bruker mindre penger, spesielt på alkohol og dessert, og at situasjonen beskrives som dårlig for mange utelivsbedrifter. Sjefanalytiker Morten Trasti i Intrum mener dette kan skyldes at folk er mer engstelige.
1 måned siden
Artikkelen belyser uenigheten blant økonomer om hvorvidt Norges Bank vil senke renten. Etter overraskende høye inflasjonstall har mange avskrevet et rentekutt i nær fremtid. Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS argumenterer for at et rentekutt fortsatt er aktuelt, og peker på at pengepolitikken skal være fremoverskuende, hensynet til lønnsoppgjøret og en styrket kronekurs. Han mener markedet legger for stor vekt på enkeltmålinger av inflasjonen. Nordea Markets er blant de som ikke forventer rentekutt i det hele tatt de neste to årene.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den økonomiske usikkerheten knyttet til Donald Trumps politikk og dens mulige innvirkning på global økonomi. Sjeføkonomer fremhever at bedrifter er tilbakeholdne med investeringer grunnet uforutsigbarhet. Artikkelen retter også søkelyset mot kommende inflasjonstall i USA, som kan påvirke sentralbankens rentebeslutninger. Samtidig diskuteres utsiktene for norsk økonomi, hvor lav arbeidsledighet og forventninger om økt detaljhandel blir vektlagt.
4 måneder siden
Denne artikkelen oppsummerer de viktigste økonominyhetene i norske aviser onsdag 18. desember. Den tar for seg endringer i boliglånsforskriften som fører til økt etterspørsel etter finansieringsbevis, samt en styrking av dollaren mot kronen. Videre diskuteres forventninger til Norges Banks rentepolitikk og markedets syn på denne. Artikkelen dekker også en stor statlig lånetildeling til batterifabrikken Morrow, som møter blandede reaksjoner, og konkursen til Norsun solcellefabrikk. I tillegg berøres temaer som nettleie, bedrifters økonomiske vansker, julehjelp, skattefrikort, lønninger i helseforetak, og strid om turistskatt.