Artikkelen diskuterer den tilsynelatende motsetningen mellom nordmenns opplevelse av dårlig økonomi og de faktiske økonomiske tallene. Til tross for lav arbeidsledighet, reallønnsvekst og høyt konsum, opplever mange nordmenn økonomien som vanskelig.
Forbrukertillitsindeksen viser at et flertall tror økonomien er dårligere enn før og vil forverres. Økonomer mener denne oppfatningen er påvirket av psykologiske faktorer og mediedekning, og ikke samsvarer med de faktiske økonomiske indikatorene.
Undersøkelser viser at Norge har et av de høyeste konsumnivåene i Europa, og at julehandelen forventes å øke.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Til tross for at regjeringen og SSB spår lysere økonomiske tider, viser en fersk undersøkelse at mange nordmenn forventer at deres egen økonomi vil forverres. SSB rapporterer om økt kjøpekraft og forventer ytterligere forbedringer i 2025, inkludert flere rentenedsettelser. Statsminister Støre hevder at et vendepunkt er nådd, men erkjenner at folks opplevelse av egen økonomi ikke samsvarer med de positive makrotallene. Forbrukernes skepsis til de økonomiske utsiktene skyldes blant annet skuffelse over manglende rentekutt i 2024, samt økte priser og ustabile strømpriser. Opinion påpeker at den psykologiske faktoren overskygger de reelle økonomiske indikatorene.
4 måneder siden
Til tross for regjeringens påstander om økonomisk bedring, viser en ny undersøkelse at mange nordmenn tror økonomien vil forverres. Undersøkelsen fra Opinion viser at kun 23 prosent tror på en bedre økonomi i 2025, mens 31 prosent forventer en forverring. Statistisk Sentralbyrå (SSB) rapporterer imidlertid om økt kjøpekraft og forventer ytterligere vekst, samt flere rentenedsettelser i 2025. Statsminister Jonas Gahr Støre erkjenner at folks opplevelse av økonomien er annerledes enn de makroøkonomiske tallene. Opinion mener skuffelsen over uteblitte rentekutt i 2024 bidrar til folks pessimisme. Støre håper på rentekutt for å bedre folks økonomiske trygghet.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker om julebordsmoten kan gi indikasjoner om den økonomiske situasjonen. Årets julebord preges av glitter og paljetter, noe som kan tolkes som et tegn på at folk tar igjen etter en periode med dyrtid. Teorier som 'hemline index' og 'lipstick effect' antyder at kortere skjørt og økt salg av luksusvarer kan indikere økonomisk oppgang. Norges Bank ser en stabil økonomi, men advarer mot økt gjeld, mens SSB spår rentekutt som kan føre til økt forbruk. Finanstilsynet maner til forsiktighet til tross for at bankene er solide. Usikkerhet rundt verdensøkonomien og nordmenns høye boliglån gjør at det er vanskelig å spå fremtiden.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den økonomiske situasjonen i Norge, der prisveksten har avtatt, men prisene har stabilisert seg på et høyere nivå. Dette skaper utfordringer for de med lav inntekt, som opplever at situasjonen er verre enn før. Fattighuset i Oslo rapporterer om økt pågang og har måttet avvise folk i matkø. Selv om noen grupper har opplevd lønnsvekst som overgår prisstigningen, sliter mange med å få endene til å møtes. Det påpekes at begrepet 'dyrtid' er misvisende, da situasjonen ikke ser ut til å bedre seg. Økte matpriser fører også til at mindre overskuddsmat når de som trenger det mest.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg debatten rundt dyrtid i Norge, der prisene på billigvarer har økt kraftig. Finansminister Jens Stoltenberg møtte kritikk i et TV-program, der han ble konfrontert med folks opplevelse av høye priser kontra sjefsøkonomers syn på økonomien. Uenigheten om hvorvidt dyrtiden er over vedvarer, og mens opposisjonen foreslår tiltak som å senke matmomsen, vektlegger Stoltenberg å holde orden på økonomien. Dette skaper et inntrykk av at regjeringen ikke vil iverksette tiltak for å lette presset på folks lommebøker.
4 måneder siden
Til tross for dyrtid, kronefall og renteøkninger, er nordmenn blant de mest konsumerende i Europa, ifølge en undersøkelse fra SSB. Norge ligger på andreplass, kun overgått av Luxembourg, med et forbruk 24 prosent over gjennomsnittet i EU. Forbruket inkluderer både private og offentlige tjenester som helse og utdanning. Nordmenn bruker spesielt mye penger på boligrelaterte varer og tjenester, samt strøm til oppvarming. Sammenlignet med de andre nordiske landene, har Norge høyest forbruk, mens det er lavest på mat, drikke og telekommunikasjon.
1 måned siden
Artikkelen analyserer den økonomiske situasjonen i Norge, preget av rekordhøye sjokoladepriser og økende ledighet i Oslo. Den beskriver et arbeidsmarked i nedkjøling, med flere arbeidsledige og færre tilgjengelige stillinger, samt et misforhold mellom arbeidssøkernes kompetanse og etterspørselen i markedet. Forfatteren fremhever hvordan økonomisk usikkerhet fører til at bedrifter holder tilbake investeringer og rekruttering. Det argumenteres for at Norges Bank bør senke renten for å skape trygghet, stimulere arbeidsmarkedet og sikre bedre utnyttelse av kompetanse.
4 måneder siden
En meningsmåling viser at mange unge nordmenn frykter dårligere økonomi i 2025 på grunn av økte priser. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener dette er feil, da lønningene har økt mer enn prisene i 2024, og forventer at renten vil gå ned. Økonom Lene Drange er derimot enig med de unge, og påpeker at økte matpriser og inkassokrav gir grunn til bekymring. Hun mener også at unge har blitt mer bevisste på egen økonomi. Andreassen mener at folks oppfatning av egen økonomi ikke alltid stemmer overens med den faktiske økonomiske utviklingen.
2 måneder siden
Ifølge Forventningsbarometeret viser nordmenn økt økonomisk selvtillit, til tross for uro i Europa. Finans Norge advarer mot å undervurdere geopolitisk uro, spesielt med tanke på utviklingen i EU og mulige handelskrig. Forventninger om rentefall og gode lønnsoppgjør bidrar til optimismen, men viktigheten av EØS-avtalen understrekes for å sikre Norges handelsposisjon. En privatøkonom oppfordrer likevel til forsiktighet, da globale hendelser kan påvirke Norge.
4 måneder siden
Tall fra Virke viser at nordmenn i snitt vil bruke 24 900 kroner på julehandelen i november og desember, inkludert gaver, dagligvarer og vinmonopol. Totalt anslås julehandelen å nå 138,7 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra i fjor. Samtidig viser en undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 at nordmenn planlegger å bruke 8330 kroner ekstra til jul, en nedgang på fem prosent fra året før. Forbrukerøkonom Magne Gundersen peker på høye renter som en årsak til at mange ønsker å redusere utgiftene. Han advarer mot å bruke mer enn man har råd til og oppfordrer til planlegging for å unngå økonomiske feller.