Høy gjeld ga uventet økonomisk gevinst i 2024

Høyere priser rammer de fattigste hardest

4 måneder siden

Høyere priser rammer de fattigste hardest

Artikkelen omhandler den økonomiske situasjonen i Norge, der prisveksten har avtatt, men prisene har stabilisert seg på et høyere nivå. Dette skaper utfordringer for de med lav inntekt, som opplever at situasjonen er verre enn før. Fattighuset i Oslo rapporterer om økt pågang og har måttet avvise folk i matkø. Selv om noen grupper har opplevd lønnsvekst som overgår prisstigningen, sliter mange med å få endene til å møtes. Det påpekes at begrepet 'dyrtid' er misvisende, da situasjonen ikke ser ut til å bedre seg. Økte matpriser fører også til at mindre overskuddsmat når de som trenger det mest.

Inflasjon: Sjeføkonom spår rentekutt i mars, men usikkerhet lurer

2 måneder siden

Inflasjon: Sjeføkonom spår rentekutt i mars, men usikkerhet lurer

Nye inflasjonstall fra SSB viser en prisvekst på 2,3 prosent fra januar 2024 til januar 2025. Sjeføkonom Kyrre Knudsen mener dette er positivt og at Norges Bank trolig vil kutte renten i mars. Dyrere matvarer kompenseres av lavere priser på importerte varer og strøm. Knudsen understreker at lavere lønnsvekst er nødvendig for å nå inflasjonsmålet. Usikkerhet rundt økonomisk politikk i USA kan påvirke situasjonen. DNB Markets forventer tre rentekutt i år, men ser en økende risiko for at det kun blir to.

Matprishopp svekker kjøpekraften for over en halv million nordmenn

1 måned siden

Matprishopp svekker kjøpekraften for over en halv million nordmenn

Artikkelen viser hvordan økte matvarepriser har redusert kjøpekraften for over en halv million nordmenn. Lønnsveksten har ikke holdt tritt med prisstigningen på mat og drikke for flere yrkesgrupper, noe som rammer lavtlønte hardest. De må bruke en større andel av inntekten på mat. Sukkerholdige produkter har hatt den største prisveksten, mens frukt har økt minst. Matvareprisene bidro til høyere inflasjon, noe som påvirker vurderingen av styringsrenten.

Julebordsmote som indikator for økonomi?

4 måneder siden

Julebordsmote som indikator for økonomi?

Artikkelen utforsker om julebordsmoten kan gi indikasjoner om den økonomiske situasjonen. Årets julebord preges av glitter og paljetter, noe som kan tolkes som et tegn på at folk tar igjen etter en periode med dyrtid. Teorier som 'hemline index' og 'lipstick effect' antyder at kortere skjørt og økt salg av luksusvarer kan indikere økonomisk oppgang. Norges Bank ser en stabil økonomi, men advarer mot økt gjeld, mens SSB spår rentekutt som kan føre til økt forbruk. Finanstilsynet maner til forsiktighet til tross for at bankene er solide. Usikkerhet rundt verdensøkonomien og nordmenns høye boliglån gjør at det er vanskelig å spå fremtiden.

Matpriser: 60 prosent økning på nødhjelpspose rammer fattige

1 måned siden

Matpriser: 60 prosent økning på nødhjelpspose rammer fattige

Artikkelen omhandler den kraftige økningen i matvarepriser, spesielt for basisvarer som inngår i nødhjelpsposer til fattige. En slik pose, som kostet 277 kroner i 2022, har steget til 444 kroner i 2025. Økonomiprofessor Kalle Moene understreker at dette rammer de fattigste hardest, da de bruker en større andel av inntekten sin på mat. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson uttrykker bekymring for at politikere og eksperter ikke ser denne realiteten, og at fokuset på gjennomsnittstall skjuler de vanskeligstilte sin hverdag.

SSB: Økt kjøpekraft og rentekutt i vente

4 måneder siden

SSB: Økt kjøpekraft og rentekutt i vente

SSB forventer økt kjøpekraft for norske husholdninger frem mot 2027, noe som vil bidra positivt til norsk økonomi. De anslår fem rentekutt i 2025, som er mer optimistisk enn Norges Banks prognoser. Etter flere år med svak reallønnsvekst, ser det ut til at 2024 markerer et vendepunkt med høyere lønnsvekst enn prisvekst. Selv om rentene fortsatt er høye, forventes det at folk flest vil oppleve en forbedring i sin økonomiske situasjon. Husholdningenes konsum har begynt å ta seg opp etter en svak periode i 2023, noe som også bidrar til den positive økonomiske utviklingen.

Nordea spår bedre økonomi for mange neste år

4 måneder siden

Nordea spår bedre økonomi for mange neste år

Nordea forventer at en gjennomsnittsfamilie med to inntekter og boliglån vil oppleve økt kjøpekraft i 2024 og 2025. Dette skyldes blant annet lønnsøkning og forventede rentekutt. Selv om tall fra SSB og Norges Bank bekrefter denne trenden, understreker forskere at prisene fortsatt vil være høye, og at ikke alle vil oppleve denne økningen. Mange nordmenn er skeptiske til prognosene, men Nordea ser en økning i sparing blant kundene som forberedelse på økonomiske utfordringer.

Nordmenn skeptiske til økonomisk bedring

4 måneder siden

Nordmenn skeptiske til økonomisk bedring

Til tross for at regjeringen og SSB spår lysere økonomiske tider, viser en fersk undersøkelse at mange nordmenn forventer at deres egen økonomi vil forverres. SSB rapporterer om økt kjøpekraft og forventer ytterligere forbedringer i 2025, inkludert flere rentenedsettelser. Statsminister Støre hevder at et vendepunkt er nådd, men erkjenner at folks opplevelse av egen økonomi ikke samsvarer med de positive makrotallene. Forbrukernes skepsis til de økonomiske utsiktene skyldes blant annet skuffelse over manglende rentekutt i 2024, samt økte priser og ustabile strømpriser. Opinion påpeker at den psykologiske faktoren overskygger de reelle økonomiske indikatorene.

TBUs tallgrunnlag for lønnsoppgjøret: Fem spørsmål og svar

2 måneder siden

TBUs tallgrunnlag for lønnsoppgjøret: Fem spørsmål og svar

Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterer lønnsstatistikk og prisvekstanslag som grunnlag for årets lønnsforhandlinger. TBU beregner lønnsveksten for 2024, analyserer den økonomiske situasjonen og anslår prisveksten for 2025. Partene i arbeidslivet bruker disse tallene for å forhandle om lønnsvekst, med mål om reallønnsvekst. TBUs anslag for prisvekst har tidligere bommet, noe som har påvirket reallønnen. DNB Markets forventer reallønnsvekst i år, men understreker at dette kun er et anslag. TBU oppdaterer sine tall i mars før lønnsoppgjøret begynner, og årets oppgjør er et mellomoppgjør.

Matvarepriser: Norsk vekst ikke høyere enn i Sverige

3 måneder siden

Matvarepriser: Norsk vekst ikke høyere enn i Sverige

En artikkel i Nettavisen hevdet at matprisene i Norge har økt tre ganger så mye som i Sverige i 2024. Denne artikkelen nyanserer bildet ved å se på prisveksten over en lengre periode, fra 2020 til 2024. Den viser at den samlede prisveksten på mat og drikkevarer i Norge er lavere enn i Sverige, Danmark og EU generelt. Artikkelen peker på flere årsaker til dette, blant annet sterk priskonkurranse, jordbruksoppgjøret og importvernet. Selv om prisveksten i Norge har vært høyere i det siste, er den akkumulerte prisveksten fortsatt lavere enn i mange andre land.

Høy gjeld ga uventet økonomisk gevinst i 2024

Kort oppsummert

Liknende artikler

Høyere priser rammer de fattigste hardest

Inflasjon: Sjeføkonom spår rentekutt i mars, men usikkerhet lurer