Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi.
Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers.
Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort et viktig fremskritt i forskningen på Huntingtons sykdom. De har utviklet detaljerte illustrasjoner av proteinansamlinger som oppstår i hjernecellene hos pasienter med denne arvelige sykdommen. Disse illustrasjonene gir ny innsikt i hvordan sykdommen utvikler seg og kan være et viktig skritt mot å finne en kur. Huntingtons sykdom er en alvorlig lidelse som gradvis bryter ned hjernen, og det finnes i dag ingen kur. Landsforeningen for Huntingtons sykdom er svært positive til de nye funnene og håper de kan bidra til å utvikle en behandling. Forskningen er et resultat av et internasjonalt samarbeid og har mottatt økonomisk støtte fra en amerikansk stiftelse.
1 måned siden
Syver Blindheim fra Team Pølsa har samlet inn over 11 millioner kroner via Spleis til forskning på barnedemens, en sykdom han selv har. Innsamlingen har satt ny rekord på Spleis. Pengene skal gå til professor Magnar Bjørås og hans team ved NTNU, som jobber med å utvikle en kur. I laboratoriet dyrker de mini-hjerner fra pasientprøver for å teste medisiner og forsøke å sette inn et friskt gen. Bjørås takker Syver for innsatsen og understreker at forskningen også kan hjelpe andre med sjeldne sykdommer. Syver hadde ikke forventet en så stor respons, men er optimistisk med tanke på å nå målet om 15 millioner kroner.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med et internasjonalt team gjort en viktig oppdagelse i kampen mot Huntingtons sykdom. De har for første gang visualisert de detaljerte strukturene til proteinopphopningene som er karakteristiske for sykdommen. Ved hjelp av avanserte datasimuleringer og eksperimentelle metoder har de klart å fremstille et detaljert bilde av disse klumpene. Dette gir håp om å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har allerede skapt interesse hos stiftelser som jobber med Huntingtons sykdom. En representant fra Landsforeningen for Huntingtons sykdom uttrykker stor optimisme og ønsker å invitere forskerne til et møte for å lære mer.
1 måned siden
Etter Syver Blindheims deltakelse i NRK-serien «Team Pølsa» har en spleis til forskning på barnedemens samlet inn over 8,2 millioner kroner. Syver har diagnosen JNCL, en sjelden og alvorlig sykdom som fører til demens og motoriske vansker. Innsamlingen skal støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssjukehus, ledet av Magnar Bjørås. Bjørås forklarer at midlene vil muliggjøre ansettelse av flere forskere og innkjøp av nødvendig utstyr, noe som vil intensivere arbeidet med å finne en behandling. Han påpeker også at forskningen kan ha positive ringvirkninger for andre genetiske sykdommer. Familien Blindheim uttrykker stor takknemlighet og håp for fremtiden.
3 måneder siden
Sjømatforskere har utviklet en teknologi for å måle stress hos rognkjeks ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens. Denne teknologien testes nå for å diagnostisere hjernesvulster, spesielt glioblastom, en aggressiv form for hjernekreft. Samarbeidet mellom UiT og Nofima har internasjonale forgreininger. Selv om teknologien potensielt kan gi raskere og mer nøyaktig diagnostisering, understreker en ekspert at det er for tidlig å konkludere om den er bedre enn eksisterende metoder. Forskningen fokuserer på diagnostisering, ikke behandling, men tidlig diagnose kan være avgjørende for å gi riktig behandling. Kreftforeningen er positive, men påpeker behovet for mer forskning.
23 timer siden
Forskere og studenter tester fjernstyring av tog i Norge. Dette kan bli en del av framtidas jernbaneløsning.
1 måned siden
Svenske forskere undersøker om legemidler mot Parkinson, som øker dopaminnivået, kan ha effekt på depresjon. En pilotstudie viste lovende resultater, og har ført til en større studie med over 80 deltakere, hvor effekten av pramipeksol sammenlignes med placebo. Forskerne understreker at dagens behandlingsmetoder ikke alltid er tilstrekkelig effektive, og at det er viktig å finne nye, mer individualiserte behandlingsformer for depresjon. MR-undersøkelser og prøver av spinalvæske benyttes for å måle dopaminnivå og aktivitet i hjernen.
2 måneder siden
May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen. Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere. Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.
23 dager siden
Et nytt forskningsprosjekt ved OUS og UiO, kalt SAINT, skal undersøke om bikarbonat og Buscopan kan bidra til tryggere fødsler etter igangsetting. Overlegene Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye står bak studien, som ser på om medisinen, kjent fra idrettsutøvere som Johannes Høsflot Klæbo og Jakob Ingebrigtsen, kan redusere behovet for operative inngrep som keisersnitt. Bikarbonat reduserer melkesyre og gir mer effektive rier, mens Buscopan virker avslappende på muskelvevet i livmorhalsen. Forskerne håper medisinen vil føre til raskere åpning av livmoren og en tryggere fødselsopplevelse. Prosjektet er den største kliniske undersøkelsen av fødende kvinner noensinne og støttes av offentlige midler.
24 dager siden
En italiensk stamcelleforsker har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å forynge mus ved hjelp av et legemiddel som blokkerer proteinet Cdc42. Musene viste tegn på økt vitalitet, bedre utholdenhet, økt muskelmasse og mindre betennelse. Forskeren håper nå å utvikle et lignende legemiddel for mennesker, selv om hun understreker at det er stor forskjell på mus og mennesker, og at en "ungdomseliksir" neppe er rett rundt hjørnet. En dansk professor påpeker at livsstil og miljø har større betydning for aldring enn genetikk, og anbefaler trening og sunn livsstil.