May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen.
Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere.
Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med et internasjonalt team gjort en viktig oppdagelse i kampen mot Huntingtons sykdom. De har for første gang visualisert de detaljerte strukturene til proteinopphopningene som er karakteristiske for sykdommen. Ved hjelp av avanserte datasimuleringer og eksperimentelle metoder har de klart å fremstille et detaljert bilde av disse klumpene. Dette gir håp om å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har allerede skapt interesse hos stiftelser som jobber med Huntingtons sykdom. En representant fra Landsforeningen for Huntingtons sykdom uttrykker stor optimisme og ønsker å invitere forskerne til et møte for å lære mer.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort et viktig fremskritt i forskningen på Huntingtons sykdom. De har utviklet detaljerte illustrasjoner av proteinansamlinger som oppstår i hjernecellene hos pasienter med denne arvelige sykdommen. Disse illustrasjonene gir ny innsikt i hvordan sykdommen utvikler seg og kan være et viktig skritt mot å finne en kur. Huntingtons sykdom er en alvorlig lidelse som gradvis bryter ned hjernen, og det finnes i dag ingen kur. Landsforeningen for Huntingtons sykdom er svært positive til de nye funnene og håper de kan bidra til å utvikle en behandling. Forskningen er et resultat av et internasjonalt samarbeid og har mottatt økonomisk støtte fra en amerikansk stiftelse.
15 dager siden
En ny studie publisert i Science utfordrer tidligere antakelser om spedbarns hukommelse. Forskere har funnet bevis for at spedbarn danner minner fra rundt ettårsalderen, selv om disse minnene ofte er vanskelige å hente frem senere i livet. Ved hjelp av fMRI-skanninger observerte forskerne hjerneaktivitet hos spedbarn mens de utførte hukommelsesoppgaver. Resultatene viste at hippocampus, en del av hjernen som er avgjørende for hukommelse, var aktiv under koding av minner. Studien bekrefter at spedbarn har evnen til å danne episodiske minner, men spørsmålet om hvorfor disse minnene forsvinner eller blir utilgjengelige, gjenstår å besvare. Ytterligere forskning undersøker nå om det er mulig å reaktivere slike tidlige minner.
3 måneder siden
Ny forskning fra Cambridge universitet avdekker medfødte hjerneforskjeller mellom jenter og gutter. Ved hjelp av MR-undersøkelser av over 500 spedbarn, fant forskerne at gutter i gjennomsnitt har større hjerner, mens jenter har mer grå materie i områder for hukommelse og følelser. Gutter hadde større områder for sanseinntrykk og muskelkontroll, samt mer hvit materie. Studien viser at disse forskjellene er til stede fra fødselen, men understreker at hjerner er mer like enn ulike. Forskningen bidrar til debatten om medfødte versus tillærte forskjeller, men gir ikke endelige svar. Det er for tidlig å si om forskjellene har praktisk betydning, men forskerne håper det kan bidra til å forstå hjerneforskjeller som autisme.
1 måned siden
Syver Blindheim fra Team Pølsa har samlet inn over 11 millioner kroner via Spleis til forskning på barnedemens, en sykdom han selv har. Innsamlingen har satt ny rekord på Spleis. Pengene skal gå til professor Magnar Bjørås og hans team ved NTNU, som jobber med å utvikle en kur. I laboratoriet dyrker de mini-hjerner fra pasientprøver for å teste medisiner og forsøke å sette inn et friskt gen. Bjørås takker Syver for innsatsen og understreker at forskningen også kan hjelpe andre med sjeldne sykdommer. Syver hadde ikke forventet en så stor respons, men er optimistisk med tanke på å nå målet om 15 millioner kroner.
2 dager siden
Mange bruker spesielle lyder kalt fargestøy for å takle hverdagsstøy. Dette fenomenet sprer seg på sosiale medier og i apper.
11 dager siden
Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen fremhever at hjernen når sin gullalder i midten av 40-årene, en periode hvor livserfaring og kunnskap kulminerer. I motsetning til kroppens fysiske forfall, fortsetter hjernen å utvikle seg og ta til seg kunnskap. Kognitive utfordringer og fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde og forbedre hjernefunksjonen gjennom livet. Maria Bjørdal Kostopoulos, en kvinne i 40-årene, deler sin opplevelse av økt ro og stabilitet sammenlignet med sine 20-år. Selv om aldringsprosessen starter rundt midten av 40-årene, understrekes det at det fortsatt er mulig å bygge videre på erfaringer og kunnskap.
1 måned siden
Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.