En ny studie publisert i Science utfordrer tidligere antakelser om spedbarns hukommelse. Forskere har funnet bevis for at spedbarn danner minner fra rundt ettårsalderen, selv om disse minnene ofte er vanskelige å hente frem senere i livet.
Ved hjelp av fMRI-skanninger observerte forskerne hjerneaktivitet hos spedbarn mens de utførte hukommelsesoppgaver. Resultatene viste at hippocampus, en del av hjernen som er avgjørende for hukommelse, var aktiv under koding av minner.
Studien bekrefter at spedbarn har evnen til å danne episodiske minner, men spørsmålet om hvorfor disse minnene forsvinner eller blir utilgjengelige, gjenstår å besvare. Ytterligere forskning undersøker nå om det er mulig å reaktivere slike tidlige minner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Ny forskning fra Cambridge universitet avdekker medfødte hjerneforskjeller mellom jenter og gutter. Ved hjelp av MR-undersøkelser av over 500 spedbarn, fant forskerne at gutter i gjennomsnitt har større hjerner, mens jenter har mer grå materie i områder for hukommelse og følelser. Gutter hadde større områder for sanseinntrykk og muskelkontroll, samt mer hvit materie. Studien viser at disse forskjellene er til stede fra fødselen, men understreker at hjerner er mer like enn ulike. Forskningen bidrar til debatten om medfødte versus tillærte forskjeller, men gir ikke endelige svar. Det er for tidlig å si om forskjellene har praktisk betydning, men forskerne håper det kan bidra til å forstå hjerneforskjeller som autisme.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler småbarnsforeldres bruk av apper for å overvåke spedbarn. Mange foreldre bruker apper for å registrere søvn, matrutiner og bleieskift. En barnepsykolog er kritisk til denne utviklingen, og mener det kan fjerne foreldrenes evne til å intuitivt forstå barnets behov. Appen Napper er populær, og en fjerdedel av norske småbarnsfamilier bruker den. En studie viser at spedbarn reagerer negativt når foreldrene bruker mobil foran dem. Foreldre er bevisste på mobilbruken, men synes det er vanskelig å unngå.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
2 dager siden
Kripos ser utfordringer i saker om mishandling av små barn. Etterforskningstopp foreslår tiltak for bedre rettssikkerhet.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
2 måneder siden
May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen. Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere. Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.
1 måned siden
Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
1 måned siden
En studie hevder at Høgsterett ikke har endret samværspraksisen i barnevernssaker etter fellende dommer i menneskerettsdomstolen (EMD), noe forskere mener bryter barns rett til familieliv. Kritikken går ut på at Høgsterett prioriterer stabilitet fremfor kontinuitet, noe som kan være skadelig for barns utvikling og psykiske helse. Høgsterett avviser kritikken og sier de har justert kursen i tråd med EMD sine avgjørelser. Barne- og familieministeren viser til tall som indikerer en økning i samvær generelt, men forskerne understreker Høgsteretts normgivende funksjon og frykter at praksisen kan brukes til å begrunne mangel på samvær i enkeltsaker.