En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning.
Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen.
Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet. En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt. Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
1 måned siden
En ny studie publisert i The New England Journal of Medicine knytter flere sykdommer hos barn til miljøgifter, inkludert kreft, fedme og astma. Forskere slår alarm og kritiserer myndighetene for manglende handling, og mener EUs regelverk for kjemikalier (REACH) er utilstrekkelig fordi det baserer seg for mye på industriens egne data. Studien antyder også en sammenheng mellom miljøgifter og forstyrrelser i utvikling av atferd og tenkning. Folkehelseinstituttet (FHI) har også advart mot utviklingen, og klima- og miljøministeren har respondert med løfter om å styrke regelverket og øke kontrollen med produkter fra utenlandske nettplattformer.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
19 dager siden
En stadig større andel gravide kvinner i Norge diagnostiseres med svangerskapsdiabetes, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Andelen har økt fra 4,5 prosent i 2015 til 7,4 prosent i 2024. Overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen ved FHI påpeker at dette fører til økt press på helsepersonell. Svangerskapsdiabetes kan medføre risiko for komplikasjoner som type 2 diabetes og fedme hos både mor og barn senere i livet. Risikofaktorer inkluderer høy KMI, etnisk bakgrunn og tidligere fødsler av store barn.
2 måneder siden
FHI leder en internasjonal studie for å undersøke årsakene til økende infertilitet og gjentatte spontanaborter, da mange par ikke vet hvorfor de sliter med å få barn. Bruken av assistert befruktning øker, men det mangler nasjonalt register og kunnskap om de langsiktige konsekvensene, spesielt for kvinner som gjennomgår IVF-behandling. Studien følger unge voksne fra fosterlivet for å se hvordan miljøfaktorer og livsstil påvirker fertiliteten. Selv om fødselstallene har økt, peker SSB på en nedgang i fruktbarheten, hovedsakelig fordi kvinner venter lenger med å få barn.
3 måneder siden
En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
2 måneder siden
En dansk studie med data fra 2,2 millioner kvinner viser at hormonell prevensjon øker risikoen for blodpropp i hjerne og hjerte. Risikoen er størst for de som bruker p-piller, p-ring og p-plaster som inneholder både østrogen og gestagen. Gestagenpiller gir en mindre risikoøkning, mens hormonspiral ikke viste økt risiko. Forskere understreker at den faktiske risikoen er lav, men at leger bør ta dette med i betraktningen ved forskrivning. Det er viktig å vurdere både fordeler og ulemper, samt individuelle risikofaktorer. Studien påpeker også behovet for mer forskning på positive effekter av hormonell prevensjon.