En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers.
Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker.
Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.
4 måneder siden
Ny britisk forskning viser at menn med økt risiko for hjerte- og karsykdommer kan utvikle demens opptil ti år tidligere enn kvinner med samme risiko. Studien, som omfatter 34 000 personer, analyserte data fra UK Biobank og fant at menn er mest utsatt i aldersgruppen 55-64 år, mens kvinner er mest utsatt i alderen 65-74 år. Forskningen understreker viktigheten av å forebygge hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken globalt, for å redusere risikoen for demens. Risikofaktorer inkluderer fedme, høyt blodtrykk, røyking og mangel på fysisk aktivitet. Studien konkluderer med at forebyggende tiltak bør iverksettes tidligere for menn enn for kvinner.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
6 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Carl Fredrik Bø (56) fikk ADHD-diagnose i voksen alder og mener det reddet livet hans, men kritiserer leger som er skeptiske til å skrive ut medisiner etter diagnose fra private klinikker. Tall fra FHI viser en dobling i bruken av ADHD-medisin, særlig blant voksne. Fastlege Tor Kristian Gaard er kritisk til systemet rundt private klinikker, og mener de selv bør følge opp pasientene. Pasient- og brukerombudet mottar klager på manglende oppfølging, mens Helsetilsynet understreker fastlegens rett til å gjøre egne vurderinger.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på kritikken mot ADHD-diagnoser, spesielt Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen». Legene argumenterer mot påstanden om overdiagnostisering og frykter at de som trenger hjelp, ikke får det. De tilbakeviser påstander om at ADHD-medisiner er prestasjonsfremmende og har kortvarig effekt, og viser til studier som bekrefter positive resultater av medikamentell behandling, inkludert redusert risiko for depresjon og rusproblemer. Forfatterne er urolige for at leger vegrer seg for å stille diagnosen på grunn av den offentlige debatten, og understreker viktigheten av å basere vurdering og behandling på medisinsk kunnskap, ikke moralske holdninger. De fremhever også at mange voksne ikke får diagnosen før sent i livet.
4 måneder siden
En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at ungdomsskolekarakterer kan være en indikator på risiko for tidlig død. Unge voksne med svake skoleprestasjoner har betydelig høyere risiko for å dø tidlig sammenlignet med sine jevnaldrende. Studien fant at skoleprestasjoner er en bedre indikator enn sosioøkonomisk bakgrunn for å identifisere denne risikoen. Dødsfallene blant de med svake karakterer skyldes oftere risikoatferd som selvmord, ulykker og overdoser. Sammenhengen er mer tydelig hos gutter. FHI mener studien indikerer at forebyggende tiltak kan rettes mot de med svake karakterer, uavhengig av familiebakgrunn.
3 måneder siden
En norsk studie viser at 18,1 prosent av overdosedødsfallene i Norge mellom 2016 og 2021 var selvmord, hvor kvinner utgjorde 54 prosent. Gjennomsnittsalderen for disse var 51 år. Studien avdekker at opioider var det vanligste stoffet som ble brukt, ofte i kombinasjon med benzodiazepiner og antidepressiva. Forskere understreker et presserende behov for å adressere bruken av vanedannende legemidler blant sårbare grupper, og foreslår strengere forskrivningspraksis, kampanjer for retur av ubrukte legemidler, og økt tilgang til psykiatriske helsetjenester. En annen studie viser at psykiske lidelser er mer utbredt blant de som får opioider på blå resept, spesielt blant unge kvinner.
25 dager siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) har undersøkt langtidseffekten av ADHD-medisin på barns skoleprestasjoner. Studien viser at barn med ADHD som bruker medisiner, presterer marginalt bedre på nasjonale prøver sammenlignet med de som ikke bruker medisiner. Likevel er forskjellen liten, og medisin alene er ikke tilstrekkelig for å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med og uten ADHD. Læringsgapet reduseres med omtrent 12 prosent for de som bruker medisin, men barn uten ADHD presterer fortsatt bedre. Forskerne konkluderer med at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD til å oppnå gode skoleresultater.