En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9.
trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn.
Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en mer fleksibel skolestart, der foreldre, barnehage og skole i samarbeid vurderer barnets modenhet individuelt. Dagens system, hvor de fleste starter skolen det året de fyller seks år, kan være problematisk, særlig for barn født sent på året. Forskning viser at disse barna oftere medisineres for ADHD og presterer svakere. Danmark praktiserer fleksibel skolestart med gode resultater. Artikkelen konkluderer med at en mer fleksibel ordning vil gi bedre forutsetninger for alle barn, og at dagens regjering bør revurdere sin motstand mot utprøving av dette.
25 dager siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) har undersøkt langtidseffekten av ADHD-medisin på barns skoleprestasjoner. Studien viser at barn med ADHD som bruker medisiner, presterer marginalt bedre på nasjonale prøver sammenlignet med de som ikke bruker medisiner. Likevel er forskjellen liten, og medisin alene er ikke tilstrekkelig for å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med og uten ADHD. Læringsgapet reduseres med omtrent 12 prosent for de som bruker medisin, men barn uten ADHD presterer fortsatt bedre. Forskerne konkluderer med at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD til å oppnå gode skoleresultater.
1 måned siden
En artikkel i Bergensavisen omhandler forskning som viser at foreldre ofte favoriserer sine førstefødte barn, spesielt jenter. Denne forskjellsbehandlingen kan ha langvarige konsekvenser, der de favoriserte barna ofte opplever bedre mental helse, mindre problematferd, bedre selvregulering og akademisk suksess. Studien baserer seg på data fra nesten 19.500 personer og indikerer at foreldre bør være oppmerksomme på slike mønstre. Psykologspesialist Yvonne Severinsen bekrefter at førstefødte generelt gjør det bedre akademisk, men understreker at dette ikke gjelder alle familier. Artikkelen spekulerer i årsakene til favoriseringen, og nevner blant annet teorien om at manglende ressurser kan føre til at foreldre favoriserer de eldste barna.
20 dager siden
Artikkelen belyser bekymringer knyttet til skolestart for barn født sent på året, spesielt i desember. En mor deler sine erfaringer om utfordringer knyttet til overgangen fra barnehage til skole for sin sønn. Rødt foreslår å reversere 6-årsreformen for å utsette skolestarten, og mener dette vil gi barna en lengre barndom. Arbeiderpartiet er uenig og vil heller forbedre førsteklassetrinnene. Artikkelen viser også at flere foreldre vurderer å planlegge graviditeten for å unngå å få «desemberbarn» på grunn av disse bekymringene.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
5 dager siden
Stortingets utdanningskomité har vedtatt å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i desember får begynne i barnehage når de fyller ett år. I dag må desemberbarn vente til august året etter de fyller ett, noe som kan føre til opptil åtte måneder med ulønnet permisjon for foreldrene. Forslaget, som har bred støtte fra Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre, ble opprinnelig lagt fram av Høyre i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp vedtaket, men understreker at kapasitet og bemanning i barnehagene er en utfordring. Stortinget ber nå regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre desemberbarn samme rettigheter som barn født i september, oktober og november. Flere politikere fremhever at dette vil bedre likestillingen og økonomien for foreldre, samtidig som barna får en bedre sosial start i barnehagen.
4 måneder siden
En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at ungdomsskolekarakterer kan være en indikator på risiko for tidlig død. Unge voksne med svake skoleprestasjoner har betydelig høyere risiko for å dø tidlig sammenlignet med sine jevnaldrende. Studien fant at skoleprestasjoner er en bedre indikator enn sosioøkonomisk bakgrunn for å identifisere denne risikoen. Dødsfallene blant de med svake karakterer skyldes oftere risikoatferd som selvmord, ulykker og overdoser. Sammenhengen er mer tydelig hos gutter. FHI mener studien indikerer at forebyggende tiltak kan rettes mot de med svake karakterer, uavhengig av familiebakgrunn.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.