En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet.
En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt.
Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
1 måned siden
En ny studie publisert i The New England Journal of Medicine knytter flere sykdommer hos barn til miljøgifter, inkludert kreft, fedme og astma. Forskere slår alarm og kritiserer myndighetene for manglende handling, og mener EUs regelverk for kjemikalier (REACH) er utilstrekkelig fordi det baserer seg for mye på industriens egne data. Studien antyder også en sammenheng mellom miljøgifter og forstyrrelser i utvikling av atferd og tenkning. Folkehelseinstituttet (FHI) har også advart mot utviklingen, og klima- og miljøministeren har respondert med løfter om å styrke regelverket og øke kontrollen med produkter fra utenlandske nettplattformer.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
3 måneder siden
Forskning på neseblødninger blant soldater i militærleirer i Indre Troms avdekker at problemet ikke er isolert til Skjold leir, men også forekommer i andre leirer. Forskere undersøker om ekstremt tørr vinterluft kan være en medvirkende faktor, spesielt i kombinasjon med høy aktivitet. Innrapportering av tilfeller og kartlegging er iverksatt, sammen med overvåking av luftkvaliteten i kasernene. Foreløpige funn tyder på at det er et sammensatt årsaksbilde, der flere faktorer som luftfuktighet, fysisk form og søvn spiller inn. Bygningsalder ser ikke ut til å være en avgjørende faktor.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
2 måneder siden
FHI leder en internasjonal studie for å undersøke årsakene til økende infertilitet og gjentatte spontanaborter, da mange par ikke vet hvorfor de sliter med å få barn. Bruken av assistert befruktning øker, men det mangler nasjonalt register og kunnskap om de langsiktige konsekvensene, spesielt for kvinner som gjennomgår IVF-behandling. Studien følger unge voksne fra fosterlivet for å se hvordan miljøfaktorer og livsstil påvirker fertiliteten. Selv om fødselstallene har økt, peker SSB på en nedgang i fruktbarheten, hovedsakelig fordi kvinner venter lenger med å få barn.
7 dager siden
En studie fra NTNU, ledet av Lars og Tove Wichstrøm, viser at ungdom som opplever foreldrenes stress, negativitet eller fiendtlighet, har økt risiko for selvskading. Studien har fulgt 759 barn fra fireårsalderen til ungdomstiden, og benyttet blant annet intervjuer med dukker for å kartlegge barnas opplevelse av foreldrene. Selvskading defineres som bevisst skade uten dødsønske, hvor kutting er den vanligste formen. Studien viser at jenter skader seg selv fem ganger oftere enn gutter, noe som kan skyldes hormonelle og psykologiske faktorer. Forskerne understreker viktigheten av at foreldre blir bevisste på eget stress og møter ungdom med nysgjerrighet fremfor sinne ved mistanke om selvskading. Økningen i selvskading blant unge kan delvis forklares med påvirkning fra sosiale medier og blogger, som har gjort selvskading mer kjent som en mestringsstrategi for psykisk smerte.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende forekomst av mageproblemer, spesielt blant unge, der irritabel tarmsyndrom (IBS) er en vanlig diagnose. Eva (19) er en av mange som opplever store smerter og utfordringer i hverdagen. Professor Asle Medhus ved Oslo universitetssykehus påpeker at uregelmessig livsstil og kosthold kan være medvirkende faktorer. Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Thuen understreker også betydningen av stress og livsstil for tarmhelsen. Mage-tarmforbundet melder om økt pågang og behov for mer forskning og bedre behandlingstilbud for de som sliter med mageproblemer.
3 måneder siden
En global undersøkelse viser at Skandinavia er blant de mest utsatte for vinterdepresjon. Grønland topper listen, med Norge på femteplass. Undersøkelsen fremhever geografisk beliggenhet, psykiske lidelser og demografiske faktorer som årsaker. En tredjedel av nordmenn opplever negativ mental påvirkning av vinteren, spesielt unge voksne. Eksperter anbefaler å tilbringe tid utendørs for å bedre den psykiske helsen i mørketiden.
1 måned siden
En artikkel i Bergensavisen omhandler forskning som viser at foreldre ofte favoriserer sine førstefødte barn, spesielt jenter. Denne forskjellsbehandlingen kan ha langvarige konsekvenser, der de favoriserte barna ofte opplever bedre mental helse, mindre problematferd, bedre selvregulering og akademisk suksess. Studien baserer seg på data fra nesten 19.500 personer og indikerer at foreldre bør være oppmerksomme på slike mønstre. Psykologspesialist Yvonne Severinsen bekrefter at førstefødte generelt gjør det bedre akademisk, men understreker at dette ikke gjelder alle familier. Artikkelen spekulerer i årsakene til favoriseringen, og nevner blant annet teorien om at manglende ressurser kan føre til at foreldre favoriserer de eldste barna.