En studie av professor Jon F. Fiva viser at norske lokalpolitikere generelt er mer lovlydige enn befolkningen. Studien omfatter 260.
000 kandidater til kommunestyrevalg mellom 2003 og 2019, og ser på domfellelser for alvorlige lovbrudd. Politikere fra Rødt har omtrent samme kriminalitetsrate som befolkningen, mens Frp-politikere har en høyere rate.
Fiva argumenterer for at velgerne ikke alltid kan stole på når det gjelder å identifisere kriminelle politikere, men at partiene har bedre forutsetninger for å luke dem ut. Artikkelen konkluderer med at norske politikere stort sett er bra folk, og advarer mot økende mistillit til politiske institusjoner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En kartlegging viser at vraking av kommunetopper kostet norske kommuner minst 46 millioner kroner i fjor. Dette inkluderer sluttavtaler, juridisk bistand og rekrutteringskostnader. Porsgrunn kommune hadde den dyreste avgangen, og en granskningsrapport refser kommunens håndtering av saken. Flere tidligere toppledere har saksøkt kommunene. Kommunaldirektørforum uttrykker bekymring for de negative konsekvensene av konfliktene, som påvirker arbeidsmiljø, omdømme og politisk fremdrift. En professor mener dette er prisen for demokratiet, men understreker viktigheten av ryddige prosesser.
1 dag siden
En ny studie viser stor forskjell mellom lovens strafferamme og faktisk utmålt straff for aktiv dødshjelp i Norge. Jussprofessor Sören Koch har undersøkt dommer over 25 år.
3 måneder siden
Denne artikkelen oppsummerer flere aktuelle politiske saker. En professor mener sykefraværet i Norge har vært stabilt i flere tiår, mens Stein Erik Hagen uttrykker en preferanse for Sylvi Listhaug i formuesskatt-spørsmålet. Kunnskapsministeren ønsker strengere mobilbruk-regler i videregående skoler, og regjeringen vil styrke Sivilforsvaret. Det er også sterke reaksjoner mot regjeringens forslag om turistskatt. Andre saker inkluderer en stortingsrepresentant siktet for narkotika, kritikk av kommuners flytting av utviklingshemmede, og debatt om Norges forhold til EU og USA, spesielt med tanke på handelsavtaler. I tillegg diskuteres det om oljepenger bør øremerkes til visse formål, og det er kritikk mot regjeringens økonomiske politikk.
2 måneder siden
VG og Faktisk.no har undersøkt forekomsten av «Stem Frp»-kommentarer på norske TikTok-kontoer. Utvalget består av 147 kontoer, inkludert influensere med varierende følgerskare, medieplattformer som VG og TV 2, samt politikere. Kontoene er kategorisert etter kjønn, antall følgere og bakgrunn for å sikre et bredt representativt utvalg. Undersøkelsen analyserte over 2,6 millioner kommentarer, og fant totalt 10.035 tilfeller av «Stem Frp»-kommentarer.
1 måned siden
En ny undersøkelse viser at et stort flertall av nordmenn støtter et fiskeforbud i Oslofjorden, i tråd med anbefalinger fra fagmiljøene som har erklært krisetilstand. Undersøkelsen avdekker samtidig at tilliten til politikernes evne til å rydde opp er lav. Årsakene til fjordens dårlige tilstand er sammensatte, inkludert forurensning, utbygging i strandsonen og overfiske. Regjeringen har foreslått fiskestopp, men møter motstand fra rekefiskere. Forskere understreker behovet for tiltak for å redde torskebestanden og den økologiske balansen. Klima- og miljøministeren understreker at alle må bidra og at regjeringen vil ta vare på både fisk og fiskeriavhengige samfunn.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan innvandrere kan påvirke stortingsvalget. Valgdeltakelsen blant innvandrere er lavere enn i den øvrige befolkningen, men med ca. 400.000 stemmeberettigede utgjør de en betydelig velgergruppe. Tradisjonelt har mange innvandrere stemt på venstresiden, men Frps fokus på kriminalitet kan appellere til noen. Sylvi Listhaug har justert sin retorikk og snakker om «våre nye landsmenn». Artikkelen understreker at innvandrere ikke er en homogen gruppe, og at ulike grupper kan ha ulike politiske preferanser. Det er usikkert hvordan disse velgerne vil stemme ved valget.
1 måned siden
Artikkelen utforsker hvordan politikeres klesstil og utseende kan påvirke velgernes oppfatning og dermed valgkampen. Eksperter understreker at utseende er en form for ikke-verbal kommunikasjon som kan påvirke troverdigheten. Sylvi Listhaugs stilendring har fått mye oppmerksomhet, og Mímir Kristjánsson påpeker at kvinnelige politikeres utseende ofte diskuteres mer enn menns. Artikkelen belyser også hvordan klesvalg kan reflektere politiske skillelinjer, der partier som Høyre signaliserer næringslivsvennlighet gjennom formell bekledning, mens partier som Rødt velger en mer avslappet stil. Statsminister Støre er også trukket frem, hvor en skredder mener han ikke kler seg etter lommeboken.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en økende trend der kommunedirektører sparkes etter konflikter med kommunestyrer, ofte i forbindelse med politiske skifter. Dette fører til at flere direktører mottar lønn fra to kommuner samtidig. Forskere mener at politisk fragmentering og et økende press for politisering av forvaltningen bidrar til problemet, og at dette svekker tilliten til lokaldemokratiet. Et eksempel er Fredrikstad, hvor både avgått og ny kommunedirektør har mottatt etterlønn uten avkorting. Kritikken rettes mot moralske spørsmål knyttet til store sluttpakker i pressede kommuner, og en lærer kritiserer ny kommunedirektørs lønnsøkning.
3 måneder siden
En ny svensk studie fra fem universiteter har undersøkt sammenhengen mellom innvandring og voldskriminalitet i 40 kommuner. Studien analyserte kommuner med høyest og lavest økning i voldsforbrytelser mellom 2000 og 2020, og sammenholdt dette med andelen innvandrere. Resultatene viser at det er liten eller ingen kobling mellom andelen innvandrere og antall anmeldte voldsforbrytelser. Studien konkluderer med at faktorer som utdanningsnivå og sysselsetting har større betydning. Det er viktig å merke seg at studien ikke inkluderer asylsøkere eller andregenerasjons innvandrere.
1 måned siden
En undersøkelse viser at majoriteten av Oslos innbyggere føler seg trygge, men med markante forskjeller. Kvinner rapporterer høyere trygghetsfølelse enn menn, mens Frp-velgere skiller seg ut med større utrygghet. Sosioøkonomiske faktorer, hudfarge og seksuell legning påvirker også trygghetsfølelsen. Samtidig viser statistikk en økning i alvorlig kriminalitet, kombinert med politiets kapasitetsutfordringer og lav oppklaringsprosent. Oslo Handelsstands Forening understreker viktigheten av at alle innbyggere skal føle seg trygge i byen.