Artikkelen belyser en økende trend der kommunedirektører sparkes etter konflikter med kommunestyrer, ofte i forbindelse med politiske skifter. Dette fører til at flere direktører mottar lønn fra to kommuner samtidig.
Forskere mener at politisk fragmentering og et økende press for politisering av forvaltningen bidrar til problemet, og at dette svekker tilliten til lokaldemokratiet. Et eksempel er Fredrikstad, hvor både avgått og ny kommunedirektør har mottatt etterlønn uten avkorting.
Kritikken rettes mot moralske spørsmål knyttet til store sluttpakker i pressede kommuner, og en lærer kritiserer ny kommunedirektørs lønnsøkning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvorfor toppledere i statlige etater ofte slutter etter kort tid, og peker på flere årsaker. Det vises til eksempler som nylig avgang fra Konkurransetilsynet, og det antydes at rollen som toppleder i staten er krevende på grunn av politisk press, varslingssaker og manglende støtte. Varslingsreglene, som opprinnelig var ment for å avdekke korrupsjon, brukes nå ofte i arbeidsmiljøsaker. Det stilles spørsmål om offentlige ledere får tilstrekkelig støtte sammenlignet med private ledere, og om det er en uheldig trend at ledere må gå på grunn av varsler. Artikkelen belyser også utfordringene med å balansere faglig integritet med politiske forventninger og offentlig press.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
2 måneder siden
En kartlegging viser at vraking av kommunetopper kostet norske kommuner minst 46 millioner kroner i fjor. Dette inkluderer sluttavtaler, juridisk bistand og rekrutteringskostnader. Porsgrunn kommune hadde den dyreste avgangen, og en granskningsrapport refser kommunens håndtering av saken. Flere tidligere toppledere har saksøkt kommunene. Kommunaldirektørforum uttrykker bekymring for de negative konsekvensene av konfliktene, som påvirker arbeidsmiljø, omdømme og politisk fremdrift. En professor mener dette er prisen for demokratiet, men understreker viktigheten av ryddige prosesser.
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
4 måneder siden
Saken om Linda Beate Randals arbeidsavtale i Innovasjon Norge tas opp på Stortinget etter avsløringer om dobbelt lønn og frynsegoder. Randal, som ikke ble fylkesordfører, fikk en spesialrådgiverstilling med direktørlønn og etterlønn, samtidig som hun mottok politikerlønn. Stortingsrepresentanter fra Frp har sendt spørsmål til digitaliserings- og næringsministeren om saken. Kritikere mener avtalen skaper politikerforakt og mistanke om kameraderi, og at Innovasjon Norge har misbrukt offentlige midler. Det reises spørsmål om habilitet og om det er akseptabelt å motta lønn fra en arbeidsgiver mens man driver valgkamp. Både Randal og Innovasjon Norge kritiseres for dårlig skjønn.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Torgeir Knag Fylkesnes' avgang fra politikken, som han begrunner med kjærlighet. Det antydes at hans avgang også kan være et symptom på venstresidens problemer med å opprettholde oppslutning og innflytelse. Mens Frp vinner terreng, har partier som SV og Rødt opplevd tilbakegang. Artikkelen peker på interne konflikter, lederskifter og en høyredreining i samfunnet som mulige årsaker til venstresidens utfordringer. Det spekuleres i om Fylkesnes' beslutning kan være påvirket av den vanskelige situasjonen i SV.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.