En kartlegging viser at vraking av kommunetopper kostet norske kommuner minst 46 millioner kroner i fjor. Dette inkluderer sluttavtaler, juridisk bistand og rekrutteringskostnader.
Porsgrunn kommune hadde den dyreste avgangen, og en granskningsrapport refser kommunens håndtering av saken. Flere tidligere toppledere har saksøkt kommunene.
Kommunaldirektørforum uttrykker bekymring for de negative konsekvensene av konfliktene, som påvirker arbeidsmiljø, omdømme og politisk fremdrift. En professor mener dette er prisen for demokratiet, men understreker viktigheten av ryddige prosesser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en økende trend der kommunedirektører sparkes etter konflikter med kommunestyrer, ofte i forbindelse med politiske skifter. Dette fører til at flere direktører mottar lønn fra to kommuner samtidig. Forskere mener at politisk fragmentering og et økende press for politisering av forvaltningen bidrar til problemet, og at dette svekker tilliten til lokaldemokratiet. Et eksempel er Fredrikstad, hvor både avgått og ny kommunedirektør har mottatt etterlønn uten avkorting. Kritikken rettes mot moralske spørsmål knyttet til store sluttpakker i pressede kommuner, og en lærer kritiserer ny kommunedirektørs lønnsøkning.
12 timer siden
Å leie lokaler under Arendalsuka kan koste opptil 95.000 kroner for en kort bolk. Prisvariasjonen er stor og kan overraske mange.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.
2 måneder siden
Stavangers nye rådhus overskrider budsjettet med 123 prosent, og kostnadene øker fra 260 til 580 millioner kroner. En rapport fra Rogaland Revisjon peker på politiske vedtak som en hovedårsak, inkludert ønsker om et smartbygg, solcellepanel og miljøvennlige materialer. Politikere hevder de ikke ble tilstrekkelig informert om de økonomiske konsekvensene av sine beslutninger. Mens Arbeiderpartiet etterlyser bedre rapportering underveis, mener Høyre at venstresiden har vedtatt kostbare løsninger uten å vurdere konsekvensene.
4 måneder siden
En nabokrangel på Nordstrand om renovering og en støttemur har eskalert til en kostbar rettssak. Et ektepar krevde 800.000 kroner i erstatning fra naboen for påståtte skader og en 'klagevendetta'. Oslo tingrett avviste imidlertid deres krav. Ekteparet risikerer nå å måtte betale rundt 1 million kroner i advokatutgifter for begge parter. Retten avviste også deler av naboens krav, men dømte han til å betale 15.000 kroner for en ekspertrapport. Saken illustrerer hvordan nabokonflikter kan føre til store økonomiske konsekvenser.
3 måneder siden
En undersøkelse viser store forskjeller i priser for 30-dagers bussbillett i norske storbyer. Trondheim har de dyreste billettene for både studenter og voksne, mens Tromsø og Porsgrunn/Skien har de billigste. Fylkesvaraordfører i Trøndelag forklarer de høye prisene i Trondheim med en stor sone 1, som inkluderer flere kommuner. Det diskuteres om man skal redusere sonen for å senke prisen. MDG ønsker et nasjonalt månedskort til 499 kroner, men staten ser utfordringer med dette. Staten bidrar med midler til kollektivtrafikk, men det er uenighet om hvorvidt dette er nok for å senke prisene.
4 måneder siden
Helsedirektoratet har startet en gransking etter at VG avdekket betydelige kostnadsøkninger og mulig lovbrudd i forbindelse med flytting av personer med funksjonsnedsettelser. I Herøy kommune økte kostnadene for Marita fra 300.000 til 850.000 kroner i måneden etter flytting til en privat leverandør, uten at nødvendige vedtak ble fattet. Siljan kommune står overfor lignende anklager etter at Anita Holt ble flyttet uten foreldrenes samtykke, og kostnadene for hennes tjenester økte betydelig. Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av slike saker, og Helsedirektoratet vurderer å kreve tilbakebetaling av statlige refusjoner fra kommunene. Kommunene har erkjent feil, men peker på utfordringer med pårørende og leverandører.