Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet».
Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven.
Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
2 måneder siden
En kartlegging viser at vraking av kommunetopper kostet norske kommuner minst 46 millioner kroner i fjor. Dette inkluderer sluttavtaler, juridisk bistand og rekrutteringskostnader. Porsgrunn kommune hadde den dyreste avgangen, og en granskningsrapport refser kommunens håndtering av saken. Flere tidligere toppledere har saksøkt kommunene. Kommunaldirektørforum uttrykker bekymring for de negative konsekvensene av konfliktene, som påvirker arbeidsmiljø, omdømme og politisk fremdrift. En professor mener dette er prisen for demokratiet, men understreker viktigheten av ryddige prosesser.
11 dager siden
Norsk Industri kritiseres for å ha inngått en hemmelig sluttavtale med sin tidligere direktør etter at det ble oppdaget at han hadde brukt millioner av kroner på blant annet hytter og jakt. Istedenfor å varsle Skatteetaten og politiet, ble det inngått en avtale om fratredelse. Skatteeksperter retter nå kritikk mot Norsk Industri for mulig skatteunndragelse, da de mener organisasjonen burde ha rapportert inn de økonomiske fordelene direktøren hadde mottatt. Norsk Industri avviser kritikken og hevder at sluttavtalen var en konsekvens av tillitsbrudd. Økokrim etterforsker saken, og den tidligere direktøren er tiltalt for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en økende trend der kommunedirektører sparkes etter konflikter med kommunestyrer, ofte i forbindelse med politiske skifter. Dette fører til at flere direktører mottar lønn fra to kommuner samtidig. Forskere mener at politisk fragmentering og et økende press for politisering av forvaltningen bidrar til problemet, og at dette svekker tilliten til lokaldemokratiet. Et eksempel er Fredrikstad, hvor både avgått og ny kommunedirektør har mottatt etterlønn uten avkorting. Kritikken rettes mot moralske spørsmål knyttet til store sluttpakker i pressede kommuner, og en lærer kritiserer ny kommunedirektørs lønnsøkning.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
2 måneder siden
Flere statlige selskaper gir sine toppledere betydelige summer i billønn, selv om det ikke er krav om at de eier bil. Statkrafts konsernledere mottar 250.000 kroner årlig, mens Postens toppsjef får 360.000 kroner. Billønn er en kostnadseffektiv lønnsform for arbeidsgivere, da den ikke inkluderer pensjon eller feriepenger. En ekspert ved Norges Handelshøyskole påpeker at billønn kan være en politisk mer akseptabel måte å gi høy lønn på i statlige selskaper. Statkraft hevder at billønnen tilsvarer kostnaden for en firmabil, men vil ikke oppgi hva de betaler for firmabilen til den ene avdelingsdirektøren som har valgt det.
1 måned siden
En kartlegging viser at flere kommuner subsidierer innbyggernes vann- og avløpsgebyrer samtidig som de mottar mer penger fra staten. Bærums ordfører reagerer kraftig og mener at innbyggere i Bærum indirekte finansierer disse subsidiene gjennom inntektsutjevningsordningen. Lillestrøm og Nordkapp er blant kommunene som subsidierer gebyrer og samtidig mottar økte statlige overføringer. KS mener subsidiering kan være nødvendig for å unngå fraflytting, mens departementet understreker at det er opp til kommunene å prioritere. Oslo støtter kritikken og mener pengene burde gått til byens egne innbyggere.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
1 måned siden
En artikkel i iFinnmark avslører at flere ledere i Finnmark fylkeskommune har fått oppgradert sine boliger med offentlige midler. Datteren til fylkeskommunedirektør Øystein Ruud fikk pusset opp leiligheten sin for under 200.000 kroner før innflytting. Kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen fikk også utført diverse oppgraderinger på sin bolig, inkludert grunnarbeid og installasjon av elbil-lader. Totalt kostet oppgraderingene av Henriksens bolig over 150.000 kroner. Ruud sier han ikke hadde detaljkunnskap om oppussingen, mens Henriksen beskrev boligen som sliten med mugg.
11 dager siden
Norsk Industri kritiseres for å ha inngått en hemmelig sluttavtale med tidligere direktør Stein Lier-Hansen etter at millionsløseri på luksusgoder ble avdekket. Istedenfor å anmelde forholdet til Skatteetaten og politiet, valgte Norsk Industri en intern løsning, noe som får kritikk fra skatteeksperter som mener dette er skatteunndragelse. Norsk Industri avviser kritikken og hevder de ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å kontakte Skatteetaten før Økokrim startet etterforskning. Skatteetaten minner om at arbeidsgivere har plikt til å rapportere korrekte opplysninger om ansattes ytelser.