I 2023 reduserte over 80 prosent av norske kommuner sine klimagassutslipp. Lillesand kommune oppnådde det største kuttet, mens Hammerfest og Nordkapp hadde den største økningen.
Miljødirektoratet peker på økt bruk av elbiler og biodrivstoff, samt forbud mot fossil olje som årsaker til nedgangen. Oslo reduserte sine utslipp med 2,8 prosent, men mener at reduksjonstakten er for lav.
Byrådet i Oslo etterlyser sterkere virkemidler fra regjeringen, som nullutslippssoner og klimakrav til byggeplasser. Regjeringen jobber med å gi kommunene flere verktøy, inkludert krav om utslippsfrie byggeplasser og støtte til utslippsfri transport.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
NVE melder om redusert energibruk i Norge, hovedsakelig drevet av overgangen til elbiler og elektrifisering av sokkelen. Mellom 2015 og 2023 har energiintensiteten i Fastlands-Norge falt med 12,3 prosent, noe som indikerer mer effektiv energibruk per produsert enhet. Selv om nordmenn bruker energien mer effektivt i bygg, er det fortsatt behov for betydelige reduksjoner i strømforbruket for å nå målet om 10 TWh reduksjon innen 2030. Fornybarandelen av Norges energibruk har økt fra 61,9 prosent i 2010 til 75,8 prosent i 2022.
26 dager siden
Regjeringen har presentert sitt nye klimamål for 2035, og foreslår et kutt i klimagassutslipp på mellom 70 og 75 prosent. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fremhever at målet er ambisiøst, realistisk og lettfattelig. Dette målet er lavere enn Miljødirektoratets anbefaling om 80 prosent reduksjon, fordi regjeringen ønsker å unngå omfattende kjøp av klimakvoter. Eriksen ser for seg at hoveddelen av kuttene vil skje nasjonalt eller i samarbeid med EU, og han håper på bred politisk enighet i Stortinget for å sikre stabile rammevilkår for næringslivet. Han skisserer også tre mulige veier mot 2050-målet, og argumenterer for en balansert tilnærming med jevne tiltak over tid for å unngå store kostnader.
19 dager siden
Regjeringen har presentert en klimamelding med forslag om å kutte 70-75 prosent av klimagassutslippene innen 2035, et ambisiøst mål sett i lys av dagens prognoser på 47 prosent reduksjon. Tiltakene skal i hovedsak skje nasjonalt og i samarbeid med EU, uten å svekke norsk konkurransekraft. Kommunene vil få nye verktøy, som klimakrav for byggeplasser og mulighet for nullutslippssoner. Regjeringen vil også foreslå forbud mot å bygge ned myr og utrede en arealavgift for å redusere utslipp fra naturinngrep.
3 måneder siden
Nybilsalget i Norge har vært svakt i 2024, men elbilandelen har økt betydelig. 89 prosent av alle nye personbiler som ble registrert i 2024 var elbiler, en økning fra 82,4 prosent i 2023. Norge har den største elbilparken i verden. Elbilforeningen jubler over tallene og ser frem mot målet om kun nullutslippsbiler fra 2025. Bilimportørenes Landsforening forventer økt bilsalg de neste fem årene, med en forventet elbilandel på 99,6 prosent i 2030. De mener at veitransporten bidrar mest til reduksjon i klimautslipp, men at det fortsatt er et stykke igjen til målet.
25 dager siden
Regjeringen har satt et nytt klimamål om å redusere klimagassutslippene med 70-75 prosent innen 2035, noe som har utløst kritikk fra flere hold. Målet skal realiseres gjennom kutt i Norge og samarbeid med EU, men uten et spesifikt nasjonalt klimamål. Opposisjonen og miljøorganisasjoner uttrykker bekymring for at regjeringen i for stor grad vil basere seg på kvotekjøp, og at målet er urealistisk. Klima- og miljøministeren understreker at alle sektorer må bidra, og at CO2-avgift og teknologiutvikling vil være sentrale virkemidler. FNs klimapanel har fastslått at globale utslipp må reduseres kraftig innen 2035 for å begrense den globale oppvarmingen.
3 måneder siden
En ny rapport fra Miljødirektoratet viser at Norge ikke vil nå sine klimamål for 2030, selv om alle planlagte tiltak gjennomføres. Utslippene vil overstige målet med omtrent åtte millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Direktoratet påpeker at effekten av klimatiltak tar lengre tid enn tidligere antatt, og at noen utslippseffekter er talt dobbelt. Mulige løsninger for å tette gapet inkluderer økt bruk av biodrivstoff eller kjøp av klimakvoter, men disse er usikre og kostbare. Klima- og miljøministeren understreker at regjeringen jobber med å forsterke klimapolitikken for å nå målene, og at Norge skal oppfylle målet om minst 55 prosent kutt i 2030.
2 måneder siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en klimamelding med forsterkede klimamål for Norge. Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at Norge skal nå sine klimamål. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener Norge er på god vei, men erkjenner at omstillingsmålet om å kutte utslipp på hjemmebane er utfordrende. Regjeringen vurderer å foreslå et mål for Stortinget om å redusere klimagassutslippene med mellom 55 og 80 prosent, der Eriksen antyder at det vil ligge i det øvre sjiktet.
19 dager siden
Regjeringen har presentert en klimamelding som forplikter Norge til å kutte CO₂-utslippene med 70-75 prosent innen 2035. Klimameldingen spesifiserer ikke hvor mye av kuttene som skal tas nasjonalt, noe som har ført til kritikk fra Venstre. Venstre-leder Guri Mellby mener målet er for lite ambisiøst og at det er en «halvambisiøst mål litt sånn langt fram i tid». Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forsvarer målet, og viser til at Norge allerede er på god vei gjennom planlagte tiltak og samarbeid med EU. Meldingen skal behandles i Stortinget før den meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.
26 dager siden
Regjeringen har kunngjort et skjerpet klimamål om å redusere klimagassutslippene med «minst 70-75 prosent» innen 2035. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen presenterte det nye målet på Arbeiderpartiets landsmøte, og understreket at dette er et av de mest ambisiøse målene under Parisavtalen. Kuttene skal gjennomføres i Norge, i samarbeid med Europa, og målet vil bli lovfestet i klimaloven samt meldt inn til FN. Det nåværende klimamålet er en reduksjon på 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.
3 måneder siden
Norske CO2-utslipp forventes å reduseres med omtrent 4 prosent i 2024, etter en nedgang på 4,7 prosent i 2023. En betydelig del av reduksjonen i 2024 skyldes imidlertid en endring i bokføringen av utslipp, som følge av lavere drivstoffpriser i Sverige. Sverige reduserte kravet til innblanding av biodrivstoff, noe som førte til at dieselprisene falt kraftig. Dette har ført til at mange fyller drivstoff i Sverige, noe som gir utslag i det norske klimagassregnskapet, men uten å ha noen reell effekt på de globale utslippene. Statssekretær Sigrun Aasland understreker at Norges utslippskutt skyldes nasjonale tiltak, og ikke svensk politikk.