Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid.
Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk.
Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs ønske om å frede sykelønnsordningen de neste fire årene, og hevder at dette vil opprettholde et høyt sykefravær som koster Norge rundt 100 milliarder kroner årlig. Det påpekes at mange arbeidstakere ikke har full lønn under sykdom, og at det er store forskjeller i sykelønnsordninger. Artikkelen argumenterer for at dagens ordning kan belønne skulk, og foreslår tiltak som karensdager eller en maksimumssats på 90 prosent sykelønn for å redusere fraværet. Det understrekes at sykefraværet må ned, og at kostnadene til sykelønn til syvende og sist dekkes av lavere lønn for alle.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
3 måneder siden
Artikkelforfatterne fra bedriftshelsetjenesten argumenterer mot påstanden om at sykefraværet i Norge ikke er økende. De viser til Nav-statistikk som indikerer en økning på 16 prosent siden 2010, noe som medfører store kostnader og personlig lidelse. Målet med IA-avtalen om å redusere sykefraværet er ikke nådd. Forfatterne mener politiske uenigheter, spesielt rundt sykelønnsordningen, hindrer en konstruktiv tilnærming. De understreker behovet for å fokusere på forebygging av sykdom og fremme av helse for å sikre en bærekraftig arbeidsstyrke i møte med en aldrende befolkning.
3 måneder siden
Professor i allmennmedisin ved UiO, Erik Werner, hevder at sykefraværet i Norge har vært stabilt over flere tiår, og at det ikke er spesielt høyt i et historisk perspektiv. Han mener høy yrkesdeltakelse kan påvirke sykefraværsstatistikken. Sykefraværet er en sentral del av konflikten mellom LO og NHO om sykelønn. OECD anser Norges sykelønnsordning som sjenerøs, og Werner antyder at justeringer i ordningen kan være nødvendig for å redusere fraværet, men at politiske hensyn kan hindre dette.
3 måneder siden
En sammenligning av sykefravær mellom Norge og Sverige viser at Norge har høyere sykefravær, men lavere arbeidsledighet. Dette skyldes forskjeller i sykelønnsordninger, regelverk og hvordan man kategoriserer syke personer som ikke lenger er i jobb. I Norge kan man være sykmeldt med lønn i inntil 52 uker, mens terskelen for sykepenger øker i Sverige jo lenger man er sykmeldt. Langtidssykefravær er en stor kostnad for Norge, og det er en utfordring å sammenligne sykefraværstall på tvers av land. Det er viktig å se på alle ytelser og ikke bare sykelønn når man sammenligner sykefravær mellom land. Innstramminger i sykelønnsordningen vil ramme skjevt, og det er viktig å ta hensyn til hvem som blir rammet.
2 måneder siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen frykter at NHO har en skjult plan om å kutte i sykelønna, etter at den nye IA-avtalen ikke lenger garanterer fredning av ordningen. Martinussen mener NHO driver en aggressiv interessekamp, angivelig støttet av krefter i Frp og Høyre. NHOs arbeidslivsdirektør, Nina Melsom, svarer at de ønsker å samarbeide for å redusere sykefraværet og mener alle årsaker må vurderes. Høyres nestleder Henrik Asheim avviser blankt at de vil kutte i sykelønna og anklager Rødt for løgn. Artikkelen avslutter med å påpeke at sykefraværet i Norge er på sitt høyeste nivå på 16 år.
2 dager siden
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet strides om fremtiden for norsk arbeidsliv. Debatten dreier seg om fagforeninger, organisering og midlertidighet.
3 måneder siden
Denne artikkelen oppsummerer flere aktuelle politiske saker. En professor mener sykefraværet i Norge har vært stabilt i flere tiår, mens Stein Erik Hagen uttrykker en preferanse for Sylvi Listhaug i formuesskatt-spørsmålet. Kunnskapsministeren ønsker strengere mobilbruk-regler i videregående skoler, og regjeringen vil styrke Sivilforsvaret. Det er også sterke reaksjoner mot regjeringens forslag om turistskatt. Andre saker inkluderer en stortingsrepresentant siktet for narkotika, kritikk av kommuners flytting av utviklingshemmede, og debatt om Norges forhold til EU og USA, spesielt med tanke på handelsavtaler. I tillegg diskuteres det om oljepenger bør øremerkes til visse formål, og det er kritikk mot regjeringens økonomiske politikk.