Artikkelforfatterne fra bedriftshelsetjenesten argumenterer mot påstanden om at sykefraværet i Norge ikke er økende. De viser til Nav-statistikk som indikerer en økning på 16 prosent siden 2010, noe som medfører store kostnader og personlig lidelse.
Målet med IA-avtalen om å redusere sykefraværet er ikke nådd. Forfatterne mener politiske uenigheter, spesielt rundt sykelønnsordningen, hindrer en konstruktiv tilnærming.
De understreker behovet for å fokusere på forebygging av sykdom og fremme av helse for å sikre en bærekraftig arbeidsstyrke i møte med en aldrende befolkning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den fastlåste situasjonen rundt sykelønnsordningen i Norge, der arbeidsminister Tonje Brenna ber LO om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Dette skjer etter at LO brøt forhandlingene, mens NHO står fast på kravet om mer forskning og endring av ordningen. Det fremheves at sykefraværet koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig, og at Norge har et betydelig høyere sykefravær enn Sverige. Artikkelen argumenterer for at dagens sykelønnsordning bidrar til økt sykefravær og skulk, og at det er behov for en endring for å redusere kostnadene og øke yrkesdeltakelsen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler bedriftslederes bekymring for økende sykefravær. Flere ledere understreker viktigheten av tett oppfølging av ansatte og et godt arbeidsmiljø for å redusere fraværet. Det er delte meninger om sykelønnsordningen bør endres; noen mener det er nødvendig, mens andre ønsker mer forskning. Psykiske lidelser er en økende årsak til sykefravær, og flere bedrifter satser på «nærledelse» og kompetanseheving for ledere for å fange opp signaler tidlig. Debatten om sykefravær er aktualisert, men det er uenighet om løsningene.
2 måneder siden
Nye tall viser at sykefraværet i Norge er det høyeste på 16 år. FHI-forsker Arnstein Mykletun mener den rause norske sykelønnsordningen er en viktig årsak til dette, og argumenterer for å innføre egenandel på sykefravær for å redusere innelåsingseffekter og utenforskap. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser forslaget om egenandel og tror heller på IA-avtalen for å løse problemet. Mykletun mener likevel at det er nødvendig med en bredere politisk debatt om sykelønnsordningen, da han mener at IA-partene sine særinteresser kan stå i veien for effektive løsninger.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler uenighet innad i de borgerlige partiene om sykelønnsordningen. Mens Høyre ved Erna Solberg ønsker å beholde dagens ordning, åpner både Frp og Venstre for endringer. Frp vil ansvarliggjøre arbeidstakere mer ved korttidssykefravær, mens Venstre vil kutte sykelønnen med 20% etter seks måneders sykemelding, med mindre den sykmeldte aksepterer gradert sykemelding. Venstre mener at langtidssykefravær er det største problemet, og at deres modell vil motivere sykmeldte til å komme tilbake i jobb. LO er uenig i Venstres forslag og ønsker å beholde full lønn under sykdom. Uenigheten viser en splittelse i det borgerlige samarbeidet.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid. Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk. Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.
3 måneder siden
NHO-sjef Ole Erik Almlid understreker at han ikke vil endre sykelønnsordningen uten et bredt politisk forlik. Han avviser kravet om å frede sykelønnen i fire år, og mener det er nødvendig å undersøke alle faktorer som kan påvirke sykefraværet. Dette har ført til konflikt med LO, som boikotter NHOs årskonferanse og truer med streik for å verne sykelønnen. Høyre støtter LOs krav om fredning. Almlid argumenterer for at Norges høye sykefravær er et alvorlig problem som krever handling, og viser til flere alarmerende punkter. Han foreslår å gjenoppta forhandlingene om en inkluderende arbeidslivsavtale, men det er fortsatt stor uenighet mellom partene.
3 måneder siden
NHO-sjef Ole Erik Almlid understreker at han ikke vil endre sykelønnsordningen uten et bredt politisk forlik. Dette kommer etter at LO har boikottet NHOs årskonferanse på grunn av uenighet om sykelønn. Almlid mener det er viktig å undersøke alle årsaker til det høye sykefraværet, inkludert sykelønnsordningen, men understreker at de ikke krever kutt. Han avviser også at han vil ha endringer som ikke gjelder alle, inkludert ledere med tariffestet full lønn under sykdom. Almlid mener at både Ap og Høyre tar feil ved å låse diskusjonen om sykelønn i fire år, og viser til at NHO har et langsiktig perspektiv på kostnadsutviklingen i Norge.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs ønske om å frede sykelønnsordningen de neste fire årene, og hevder at dette vil opprettholde et høyt sykefravær som koster Norge rundt 100 milliarder kroner årlig. Det påpekes at mange arbeidstakere ikke har full lønn under sykdom, og at det er store forskjeller i sykelønnsordninger. Artikkelen argumenterer for at dagens ordning kan belønne skulk, og foreslår tiltak som karensdager eller en maksimumssats på 90 prosent sykelønn for å redusere fraværet. Det understrekes at sykefraværet må ned, og at kostnadene til sykelønn til syvende og sist dekkes av lavere lønn for alle.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.