Johan Knutsen slet i 12 år med udiagnostisert ADHD. Han opplevde indre uro og vansker med å gjennomføre oppgaver, men hans mastergrad og tilsynelatende velfungerende liv gjorde at han ble avvist for utredning.
Det tok tid før helsevesenet forsto at hans prestasjoner krevde enormt mye psykisk slit. ADHD kan være vanskelig å oppdage, spesielt den uoppmerksomme typen, da mange kompenserer for vanskene.
Etter å ha fått diagnosen og medisiner, opplever Johan en stor forbedring i livskvaliteten og økt mestringsfølelse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Carl Fredrik Bø (56) fikk ADHD-diagnose i voksen alder og mener det reddet livet hans, men kritiserer leger som er skeptiske til å skrive ut medisiner etter diagnose fra private klinikker. Tall fra FHI viser en dobling i bruken av ADHD-medisin, særlig blant voksne. Fastlege Tor Kristian Gaard er kritisk til systemet rundt private klinikker, og mener de selv bør følge opp pasientene. Pasient- og brukerombudet mottar klager på manglende oppfølging, mens Helsetilsynet understreker fastlegens rett til å gjøre egne vurderinger.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD kan forvente å leve 7-9 år kortere enn personer uten diagnosen. Dette knyttes til økt risiko for ulykker, selvskading og livsstilssykdommer. Geir Kåre Nyland, som fikk diagnosen i voksen alder, deler sine erfaringer. Professor Josh Stott mener at et helsevesen tilpasset personer med ADHD, samt mer psykologisk hjelp, kan bidra til å øke levealderen. Nyland understreker også viktigheten av å finne positive utløp for stimuli gjennom for eksempel trening eller kunst.
4 måneder siden
André Otterstad slet med spiseforstyrrelser og overtrening i jakten på å bli best i ishockey. Han utviklet anoreksi i 13-årsalderen, som senere gikk over til bulimi. Han trente opptil 12 timer i døgnet og hadde et anstrengt forhold til mat. Etter et mislykket forsøk på å slå gjennom i USA, innså han at han trengte hjelp. Han ble innlagt på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og har siden jobbet med å bli frisk. Nå spiller han ishockey for gøy og jobber i Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO). Han understreker viktigheten av åpenhet om psykiske problemer og å bryte med machokulturen i idretten.
1 måned siden
Artikkelen forteller historien om Johan Hugo Gilbu Berstad, som tidligere levde under streng kontroll på grunn av sine diagnoser. De ansatte nektet han goder hvis han ikke gjorde som de sa. Etter en omlegging med fokus på frihet og selvbestemmelse, har Johan Hugo fått et bedre liv med arbeid, matlaging og aleneturer. Kommunen har laget en film om endringene for å inspirere andre. Samtidig viser tall fra Helsetilsynet en økning i bruk av tvang mot utviklingshemmede. Denne historien viser at det er mulig å snu utviklingen, og at økt selvbestemmelse kan redusere behovet for tvang, men det er viktig å balansere frihet med nødvendig sikkerhet.
3 måneder siden
Hege (44) slet i mange år med store humørsvingninger, depresjon og angst. Hun ble feildiagnostisert med psykiske problemer og fikk antidepressiva som ikke hjalp. Etter å ha undersøkt symptomer på egenhånd, fant hun ut at hun kunne ha PMDD, en alvorlig form for PMS. Hun fikk diagnosen PMDD, som ga henne en forklaring på de sterke humørsvingningene og depresjonen. Med riktig behandling opplevde hun rask bedring. Hege ønsker nå å øke bevisstheten om PMDD og kvinnehelse, da mange kvinner lider i stillhet og ikke får riktig hjelp.
1 måned siden
Johann André Forfang er Norges gullhåp i VM, men har hatt et turbulent år med hets etter trenerbytte og farens kreftdiagnose. Han mottar fortsatt hatmeldinger, men nekter å la seg knekke. Sportssjef Jan Erik Aalbu og ekspert Anders Bardal roser Forfangs mentale styrke. Til tross for vanskelighetene, presterer Forfang på topp, og var best i kvalifiseringen i Granåsen. Han føler seg hjemme i Trondheim og ser frem til å konkurrere.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
6 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Artikkelen belyser frustrasjonen mange opplever når de ikke får hjelp for ADHD. Caroline Ringnes og Liliane Fernandes forteller om et system som stiller høye krav og avviser de som ikke er «syke nok». Fernandes, en forretningskvinne, ble avvist av helsevesenet til tross for vansker på skolen. Ringnes måtte betale 50.000 kroner for en privat utredning. Mange opplever å bli kasteballer mellom det private og offentlige helsevesenet, og Statsforvalteren ser en økning i klager mot DPS. Helsedirektoratet erkjenner at økningen i ADHD-diagnoser utfordrer kapasiteten, mens ADHD Norge etterlyser tydeligere retningslinjer.
1 måned siden
Øyvind Rørås (42) fra Kongsberg forteller om sin kroniske ensomhet og vansker med å knytte vennskap gjennom livet. Han beskriver en oppvekst preget av få venner og en følelse av skam rundt sin ensomhet. Etter et samlivsbrudd for tre år siden, opplevde han en dyp depresjon. Psykologspesialist Jørgen Flor forklarer at ensomhet kan føre til alvorlige helseproblemer. Rørås søkte hjelp og begynte å utfordre sin sosiale angst. Etter å ha delt sin historie i media, har han fått positiv respons, gjenopptatt kontakt med sin far, og blitt invitert med på hockeykamper, noe som har bidratt til å bryte isolasjonen. Psykologen anbefaler å finne arenaer for fellesskap gjennom aktiviteter og frivillig arbeid.