Artikkelen belyser mangelen på tilstrekkelig hjelp og støtte fra helsevesenet for sørgende, spesielt etter tap av barn eller søsken. Mange opplever at hjelpen er mangelfull, tilfeldig og personavhengig.
Forfatterne argumenterer for at sorg ikke er en sykdom, men at komplisert sorg kan føre til alvorlige helseutfordringer. De etterlyser implementering av diagnosen for forlenget sorglidelse i Norge, samt bedre rutiner for oppfølging og tilgang til lavterskeltilbud.
Det foreslås også innføring av en 'sorgmelding' i stedet for sykemelding for å unngå at sørgende får et sykdomsstempel. Artikkelen understreker behovet for å ta sorg på alvor og sikre god faglig oppfølging over tid.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler en mors opplevelse av å miste sin datter, og den manglende støtten familien opplevde i etterkant. Moren beskriver hvordan samfunnet er godt forberedt på fødsler, men mangler kunnskap og ressurser for å håndtere dødsfall, spesielt når barn dør. Hun fremhever at søsken ofte blir oversett i sorgprosessen, og at det er vanskelig å vite hva man trenger i en slik situasjon. Artikkelen peker også på mangelen på profesjonell krisehjelp for familier som mister barn, og understreker viktigheten av støtte fra nettverk og andre mennesker i sorg.
16 dager siden
Artikkelen setter fokus på stigmaet knyttet til overdosedødsfall og den manglende støtten etterlatte ofte opplever. Berit Lie deler sin personlige historie om broren Runes bortgang og familiens møte med hjelpeapparatet. Forskning understreker at mange etterlatte sliter med sorg og isolasjon. Helsedirektoratet understreker behovet for forbedret oppfølging, mens Landsforeningen for etterlatte ved rus rapporterer om tilfeller der pårørende ikke mottar nødvendig informasjon eller hjelp. Arendal kommune har tatt grep ved å etablere et psykososialt kriseteam og anerkjenner viktigheten av å dele erfaringer.
9 dager siden
Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg. Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap. Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.
2 måneder siden
Artikkelen belyser at enkelte sykehus i Norge krever betaling for smertelindring til barn, som bedøvelseskrem ved sprøytestikk. Dette rammer spesielt familier med kronisk syke barn som trenger hyppig behandling, og kan føre til økonomisk belastning. Forfatteren argumenterer for at dette er en usosial utvikling som strider mot prinsippet om gratis helsehjelp for barn, og at det kan skape frykt for helsevesenet. Helseministeren har foreløpig ikke tatt affære, og forfatteren oppfordrer stortingsrepresentantene til å stemme for å stoppe denne praksisen.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den vanskelige debatten om dødshjelp i Norge, etter at TV 2 har avdekket useriøse aktører som tilbyr assistert selvmord. Det understrekes at selv om mange er positive til dødshjelp, er det viktig å diskutere etiske aspekter og sikre gode palliative tilbud. Flere land tillater dødshjelp under strenge kriterier, men helsepersonell er generelt skeptiske. Artikkelen argumenterer for at helsevesenet må forbedre lindring i livets sluttfase, og at spørsmålet om dødshjelp må diskuteres åpent.
13 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan påsken kan forsterke følelsen av utenforskap og ensomhet, spesielt for de med dårlig råd, og viser til at mange barnefamilier sliter økonomisk og føler seg isolert i høytiden. Ensomhet fremheves som et alvorlig folkehelseproblem med store konsekvenser. Forfatteren etterlyser en tydeligere strategi fra myndighetene for å forebygge ensomhet, og oppfordrer samtidig enkeltpersoner og bedrifter til å bidra til økt fellesskap og inkludering. Det argumenteres for at folkehelsepolitikken må inkludere tiltak for tilhørighet og fellesskap, og at kuttene i støtten til tiltak mot ensomhet må reverseres.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en grundig utredning av aktiv dødshjelp i Norge, etter avsløringer om ulovlige handlinger. Human-Etisk Forbund foreslår et offentlig utvalg for å vurdere juridiske, etiske og medisinske aspekter. De viser til økende støtte i befolkningen, erfaringer fra andre land, og personlige historier som understreker behovet for klare rammer. Artikkelen understreker at dagens situasjon skaper fortvilelse og åpner for ulovligheter, og at en bred diskusjon er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet og verdighet.
2 måneder siden
Riksrevisjonens rapport om svikt i psykisk helse- og rusomsorg får Kirsti Skogsholm, som mistet sine tvillingdøtre til overdose, til å reagere. Hun mener rapporten avdekker alvorlige feil som ikke følges opp, og at systemet svikter de som trenger hjelp. Skogsholm kritiserer manglende samhandling mellom helsetjenestene og etterlyser konkrete endringer i regjeringens rusreform, samt flere behandlingsplasser. Hun fremhever også behovet for et pårørendeombud for å støtte familier i lignende situasjoner, da Riksrevisjonen påpeker manglende involvering av pårørende.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer den nåværende sykefraværsdebatten for å svikte unge med psykiske lidelser ved å blande diagnoser med følelser. Den understreker at depresjon er en alvorlig tilstand som krever diagnose, ikke bare en følelse. Videre fremheves viktigheten av tverrfaglig behandling som inkluderer jobbstøtte, og at integrerte tilbud for behandling og jobbrehabilitering er mangelfulle. Artikkelen påpeker også de store samfunnskostnadene ved psykiske lidelser og etterlyser en mer nyansert debatt, samt avskaffelse av begrepet 'lettere' psykiske lidelser.