Åste Dokkas bok undersøker kristendommens rolle i Norge, med fokus på folkekirkens utfordringer knyttet til synkende oppslutning og tro. Hun analyserer eksistensielle spørsmål som ensomhet, død, frihet og mening, og argumenterer for at kristendommen gir svar på disse.
Boken er en blanding av filosofisk refleksjon og forkynnelse, der Dokka utforsker sin egen tvil og praksis som prest. Hun diskuterer de 'litt-kristnes' tro og deres plass i et moderne samfunn.
Teksten kan oppfattes som en indre dialog der forfatteren forsøker å overbevise seg selv, og bruker et 'vi' som ikke inkluderer alle lesere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Åste Dokkas bok 'Litt kristen', der hun utforsker hvordan kristendommen kan gjøres mer tilgjengelig for de som ikke er aktive i kirken. Dokka deler befolkningen inn i tre grupper basert på deres forhold til kristendommen, og argumenterer for at kirken kan tilby tilhørighet og trøst. Hun mener at en kristen praksis kan veie opp for bekjennelsen, og at flere kan lokkes til kirken uten krav om å tro. Artikkelen diskuterer også forholdet mellom religion og psykologi, og kritiserer Dokkas generaliseringer, spesielt bruken av kreft som eksempel på alvorlig sykdom. Det savnes en dypere diskusjon om troens vanskeligheter og det ondes problem. Til tross for dette fremheves Dokkas inkluderende holdning og ønske om å dele det fineste hun vet med andre.
3 måneder siden
Åste Dokka, teolog og kommentator, argumenterer for at det er akseptabelt å være «litt kristen» og at Den norske kirke bør anerkjenne de mange medlemmene som ikke er fullt engasjerte. Hun kritiserer kirken for å ikke ha gjort nok for å inkludere denne gruppen, og mener at de står i en skvis mellom ateister og ivrige kirkegjengere. Dokka ser en økende interesse for konservative verdier og kristendom blant unge menn, men tror dette handler mer om politikk og posering enn dyp tro. Hun har skrevet en bok for å anerkjenne de som er «litt kristne» og ønsker at de skal kunne si det med stolthet. En undersøkelse viser at mange medlemmer er åpne for tro, men ikke nødvendigvis aktive i kirken.
20 dager siden
Artikkelen tar utgangspunkt i Dag Solstads bisettelse i Oslo domkirke og stiller spørsmål ved hvorfor erklærte kommunister og ateister velger kirkelig gravferd. Forfatteren påpeker kommunismens historiske motstand mot religion og undrer seg over om kirken er i ferd med å bli et samfunnshus som åpner for ulike arrangementer. Han viser til tidligere kritikk han mottok for å ha forrettet en bisettelse av en ikke-troende, og etterlyser en refleksjon fra kirkens lederskap rundt denne utviklingen.
1 måned siden
En doktorgradsavhandling undersøker hvordan norske muslimer opplever inkludering og ekskludering, og skiller mellom opplevelser knyttet til fordommer og religiøsitet. Studien viser at manglende tilrettelegging for religiøs praksis og opplevde forskjeller i verdisyn kan føre til ekskludering. Samtidig kan enkle tiltak, som tilrettelegging for bønn på arbeidsplassen, øke følelsen av tilhørighet. Diskusjonen dreier seg om hvor langt Norge skal gå i å tilpasse seg religiøse behov, sett i lys av målet om et livssynsåpent samfunn, og hvordan dette balanseres mot andre samfunnsverdier.
3 måneder siden
Vidar Sundstøls roman «Og likevel finnes du» er en kort og ettertenksom tekst som utforsker temaer som tap, tid og eksistensielle spørsmål. Boken handler om en forfatter som føler seg mislykket, og som reflekterer over det som gikk tapt, inkludert et ufødt barn. Teksten inneholder vakre naturskildringer og referanser til filosofi og kunst. Boken mangler en tydelig handling og kan oppfattes som en blanding av roman og essay. Anmelderen savner en tydeligere jeg-forteller og et klarere grep om hva forfatteren vil formidle, men anerkjenner at boken etterlater sterke bilder hos leseren.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer utfordringen for kristne med å balansere politiske sympatier og etiske verdier, spesielt knyttet til støtten til Donald Trump. Selv om Trump har fremmet enkelte politiske standpunkter som konservative kristne støtter, stilles det spørsmål ved om hans manglende respekt for sannhet, etikk og menneskerettigheter gjør ham til et passende forbilde. Flere kristne ledere, som Vebjørn Selbekk og Bjarte Ystebø, har trukket tilbake sin støtte, og filosofer som Henrik Syse understreker viktigheten av å forsvare demokratiets grunnverdier. Artikkelen oppfordrer kristne til å revurdere sin støtte til Trump og prioritere etisk og moralsk ansvarlighet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forfatterens følelse av apati og tap av tro på litteraturens betydning i møte med en urolig verden preget av politisk ustabilitet. Forfatteren deler personlige strategier for å finne trøst og mening i bøker, inkludert å omfavne skrekk, studere biografier for å forstå drivkrefter bak makthavere, og lære av historien for å gjenkjenne totalitære tendenser. Hun understreker viktigheten av å kombinere nyhetskonsum med kunnskap og refleksjon, og fremhever betydningen av å bevare demokratiske verdier. Et besøk backstage på Lytternes romanpris ga henne troen tilbake på at gode bøker kan åpne mennesker for hverandre og skape forbindelse.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Martin Bech Holtes bok 'Landet som ble for rikt', som kritiseres for å svartmale norsk økonomi, men også roses for sine ambisjoner. Boken tar for seg Norges bruk av oljepenger og stiller spørsmål ved om landet har oppnådd det man ønsket med oljeformuen. Artikkelen fremhever at Oljefondets enorme vekst har ført til økt oljepengebruk, og at handlingsregelen, som skulle sikre sparing og omstilling, kanskje ikke har hatt den ønskede effekten. Norge er fortsatt oljeavhengig, og det er vanskelig å se nye store eksportnæringer. Boken kan leses som en kritikk av hvordan oljepengene har påvirket landet, og en appell til sosialdemokratiet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den pågående debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og argumenterer for en grundig utredning av temaet. Forfatteren deler personlige erfaringer med en far i en uverdig livssituasjon, og viser til at et flertall av befolkningen støtter legalisering av dødshjelp. Samtidig er politikerne tause, og fagfolk er delt i synet på saken. Det fremheves at mange frykter en langvarig og uverdig død, og ønsker selv å kunne bestemme over livets slutt. Erfaringer fra Oregon, der assistert selvmord er tillatt, viser at dette utgjør en liten andel av dødsfallene, og at tap av autonomi og verdighet er de viktigste årsakene. Forfatteren mener det er nødvendig å diskutere kriterier, etikk og praktiske løsninger for dødshjelp i Norge, og at man må lære av erfaringer fra andre land.