Artikkelen omhandler Åste Dokkas bok 'Litt kristen', der hun utforsker hvordan kristendommen kan gjøres mer tilgjengelig for de som ikke er aktive i kirken. Dokka deler befolkningen inn i tre grupper basert på deres forhold til kristendommen, og argumenterer for at kirken kan tilby tilhørighet og trøst.
Hun mener at en kristen praksis kan veie opp for bekjennelsen, og at flere kan lokkes til kirken uten krav om å tro. Artikkelen diskuterer også forholdet mellom religion og psykologi, og kritiserer Dokkas generaliseringer, spesielt bruken av kreft som eksempel på alvorlig sykdom.
Det savnes en dypere diskusjon om troens vanskeligheter og det ondes problem. Til tross for dette fremheves Dokkas inkluderende holdning og ønske om å dele det fineste hun vet med andre.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Åste Dokkas bok undersøker kristendommens rolle i Norge, med fokus på folkekirkens utfordringer knyttet til synkende oppslutning og tro. Hun analyserer eksistensielle spørsmål som ensomhet, død, frihet og mening, og argumenterer for at kristendommen gir svar på disse. Boken er en blanding av filosofisk refleksjon og forkynnelse, der Dokka utforsker sin egen tvil og praksis som prest. Hun diskuterer de 'litt-kristnes' tro og deres plass i et moderne samfunn. Teksten kan oppfattes som en indre dialog der forfatteren forsøker å overbevise seg selv, og bruker et 'vi' som ikke inkluderer alle lesere.
3 måneder siden
Åste Dokka, teolog og kommentator, argumenterer for at det er akseptabelt å være «litt kristen» og at Den norske kirke bør anerkjenne de mange medlemmene som ikke er fullt engasjerte. Hun kritiserer kirken for å ikke ha gjort nok for å inkludere denne gruppen, og mener at de står i en skvis mellom ateister og ivrige kirkegjengere. Dokka ser en økende interesse for konservative verdier og kristendom blant unge menn, men tror dette handler mer om politikk og posering enn dyp tro. Hun har skrevet en bok for å anerkjenne de som er «litt kristne» og ønsker at de skal kunne si det med stolthet. En undersøkelse viser at mange medlemmer er åpne for tro, men ikke nødvendigvis aktive i kirken.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
1 måned siden
En doktorgradsavhandling undersøker hvordan norske muslimer opplever inkludering og ekskludering, og skiller mellom opplevelser knyttet til fordommer og religiøsitet. Studien viser at manglende tilrettelegging for religiøs praksis og opplevde forskjeller i verdisyn kan føre til ekskludering. Samtidig kan enkle tiltak, som tilrettelegging for bønn på arbeidsplassen, øke følelsen av tilhørighet. Diskusjonen dreier seg om hvor langt Norge skal gå i å tilpasse seg religiøse behov, sett i lys av målet om et livssynsåpent samfunn, og hvordan dette balanseres mot andre samfunnsverdier.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
21 dager siden
Artikkelen tar utgangspunkt i Dag Solstads bisettelse i Oslo domkirke og stiller spørsmål ved hvorfor erklærte kommunister og ateister velger kirkelig gravferd. Forfatteren påpeker kommunismens historiske motstand mot religion og undrer seg over om kirken er i ferd med å bli et samfunnshus som åpner for ulike arrangementer. Han viser til tidligere kritikk han mottok for å ha forrettet en bisettelse av en ikke-troende, og etterlyser en refleksjon fra kirkens lederskap rundt denne utviklingen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandlar spliden i Kristen-Noreg grunna Donald Trump si rolle i å revitalisere kristendommen. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk åtvarar mot å la seg blende av Trump, og meiner fleire kristne har gitt etter for autoritære lengslar. Andre meiner han har stått fast i forsvaret av kristne verdiar, ufødde liv og Israel. Undersøkingar viser at mange kristne støtta Trump under det amerikanske valet. Reaksjonane er delte, der nokon takkar for tydeleg tale, medan andre meiner Selbekk har gått seg vill. Kyrkjerådet understrekar at kyrkja skal romme ulike politiske meiningar, men protesterer når grunnleggjande verdiar blir trua. Selbekk presiserer at han ser positivt på at kristne kjempar for det dei trur på politisk, men meiner Trump er ein autoritær og udemokratisk leiar.
4 måneder siden
Artikkelforfatteren argumenterer for at det bør innføres inngangspenger for å delta i gudstjenester og andre religiøse arrangementer. Dette begrunnes med at mange nordmenn ikke er religiøse, men likevel betaler for religiøse samfunn gjennom skatteseddelen. Det påpekes at Den norske kirke har mange medlemmer som ikke er personlig kristne, og at medlemslister kan være unøyaktige. Forfatteren mener at statlig støtte til tros- og livssynssamfunn bør avvikles, og at disse samfunnene selv bør finansiere sin virksomhet. Samtidig anerkjennes behovet for å vedlikeholde kirker som kulturminner, noe staten allerede har avsatt midler til. Det konkluderes med at det er rimelig at de som utøver religion selv betaler for det.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer utfordringen for kristne med å balansere politiske sympatier og etiske verdier, spesielt knyttet til støtten til Donald Trump. Selv om Trump har fremmet enkelte politiske standpunkter som konservative kristne støtter, stilles det spørsmål ved om hans manglende respekt for sannhet, etikk og menneskerettigheter gjør ham til et passende forbilde. Flere kristne ledere, som Vebjørn Selbekk og Bjarte Ystebø, har trukket tilbake sin støtte, og filosofer som Henrik Syse understreker viktigheten av å forsvare demokratiets grunnverdier. Artikkelen oppfordrer kristne til å revurdere sin støtte til Trump og prioritere etisk og moralsk ansvarlighet.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.