Finland er for åttende gang kåret til verdens lykkeligste land, mens Norge havner på en syvendeplass. Den finske forfatteren Sanna Sarromaa, bosatt i Norge, mener at nøkternhet er oppskriften på lykke og oppfordrer nordmenn til å redusere fokuset på materielle ting.
Hun mener nordmenn bør være mer takknemlige for det de har.
Per Henrik Stenstrøm mener nordmenns mentalitet er preget av at ting alltid kan bli bedre, mens Sindre Heyerdahl mener oppfatningen om at Norge er verdens rikeste land skaper urealistiske forventninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
FNs årlige lykkerapport viser at Norge er det minst lykkelige landet i Norden, til tross for god økonomi. Finland topper listen for åttende år på rad. Forskere peker på økende sosiale ulikheter, pessimisme rundt fremtiden og tilvenning til velstand som mulige årsaker. Finnerne scorer høyt på nøkternhet, god fordelingspolitikk og likestilling. Undersøkelser viser at relasjoner og helse er viktigere for lykke enn økonomi. Livskvaliteten i Norge har falt blant de yngre, noe som kan skyldes lavere forventninger til fremtiden.
1 måned siden
Finland er for åttende år på rad kåret til verdens lykkeligste land i World Happiness Report. Norge beholder sin sjuendeplass, men ligger bak de andre nordiske landene. Rapporten viser at USA faller til sin dårligste plassering noensinne, delvis på grunn av en økning i antall mennesker som spiser alene. Ukraina har den laveste plasseringen i Europa, mens Russland har forbedret sin posisjon. Forskere understreker at rapporten måler livstilfredshet heller enn lykke, og at faktorer som tillit, likhet og sosial trygghet bidrar til de nordiske landenes høye plassering.
3 måneder siden
Forbes har publisert en artikkel som anbefaler Norge som et attraktivt land for amerikanere, og fremhever landets natur, levestandard og liberale verdier. En britisk forfatter bosatt i Norge påpeker at det kan være utfordrende å navigere i det norske samfunnet på grunn av den reserverte kulturen. Den finske forfatteren Sanna Sarromaa advarer mot den norske skolen, som hun mener er for dårlig, og anbefaler foreldre å sørge for grunnleggende kunnskap selv. Hun mener også at nordmenn kan være overfladiske i sin høflighet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
4 måneder siden
Artikkelen i Trønder-Avisa diskuterer hvordan nordmenns høye forventninger påvirker livskvaliteten negativt. Fra barndom med forventninger om gaver og underholdning, til voksenliv med krav om utdanning, karriere og materielle goder, skapes et stressende press. Forventningene strekker seg også til parforhold, familieliv og offentlige tjenester. Dette resulterer i økt psykisk uhelse og sykefravær. Artikkelen argumenterer for at nordmenn må justere sine forventninger, vise takknemlighet og verdsette det de har, for å snu den negative utviklingen.
4 måneder siden
Norge har det nest høyeste konsumet per innbygger i Europa i 2023, kun slått av Luxembourg. Ifølge SSB ligger det norske konsumet 24 prosent over gjennomsnittet i EU. Land som Nederland, Tyskland og Island følger etter Norge, alle 19 prosent over snittet. Konsum per innbygger er et mål på varer og tjenester som forbrukes for å tilfredsstille behov, justert for prisnivå. Nord-Europa har generelt høyere materiell velstand enn Øst-Europa. Nordmenn har spesielt høyt konsum av møbler, innredning og bolig, samt strøm til oppvarming. Samtidig har nordmenn lavest konsum i Norden innen mat, drikke og post/telekommunikasjon.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over hva som er bra med Norge, og stiller spørsmål ved om landets økonomiske velstand gjenspeiles i befolkningens livskvalitet. Den lister opp 15 områder, som skole, helsevesen, politikk og naturvern, der det stilles spørsmål ved om Norge lever opp til sitt potensial. Til tross for landets rikdom, antyder artikkelen at det kan være utfordringer og at penger ikke nødvendigvis er nøkkelen til et godt liv. Den konkluderer med at verdier som omsorg og kjærlighet kan være viktigere enn økonomisk velstand.
3 måneder siden
Tidligere McKinsey-sjef Martin Bech Holte lanserer en kritisk bok om norsk økonomi, der han hevder at oljefondet brukes feil og fører til ineffektivitet. Han foreslår å dele ut oljepenger direkte til befolkningen eller bruke dem til å skape insentiver for arbeid gjennom negative skatter. Bech Holte påpeker at Norge har falt på lykkeindeksen, spesielt blant yngre generasjoner, og ser til Sverige som et eksempel på et land som har snudd en økonomisk nedtur. Han oppfordrer norske politikere til å endre tankesett, lage tydeligere prosjekter for å forbedre økonomien, og mener befolkningen er misfornøyd med dagens situasjon.
3 måneder siden
Samfunnsøkonom Martin Bech Holte, forfatter av boken «Landet som ble for rikt», hevder at Norge har blitt for passivt og at oljepengene har ført til stagnasjon. Han mener at Norge har gått fra å være best i klassen til å ha under middels produktivitetsvekst, og at dette fører til problemer som manglende reallønnsvekst. Kritikere mener han overdriver hvor unikt dette er for Norge, og at han gir et unyansert bilde av veksten i offentlig sektor. Bech Holte foreslår å kutte i statsbudsjettet og heller gi skattelettelser, og mener offentlig pengebruk øker gjennom outsourcing, selv om antall offentlig ansatte er stabilt.
3 måneder siden
En debatt om boken «Landet som ble for rikt» avdekket en dyster utvikling for norsk økonomi. Forfatteren, Martin Bech Holte, påpekte at Norge ikke lenger er rikere enn USA og at landet lever på oljearven. Offentlige utgifter øker, mens andelen som tar teknisk utdanning og store selskaper faller. Økonomer som Kjell Roland og Erling Holmøy forsvarte pengebruken og tok ikke ansvar for situasjonen. Politikere som Erna Solberg, Tuva Moflag og Kari Elisabeth Kaski ble kritisert for ikke å ta ansvar for økt pengebruk. Debatten ble ansett som dårlig ledet og lite utfordrende, noe som resulterte i at viktig informasjon gikk tapt.