Forbes har publisert en artikkel som anbefaler Norge som et attraktivt land for amerikanere, og fremhever landets natur, levestandard og liberale verdier. En britisk forfatter bosatt i Norge påpeker at det kan være utfordrende å navigere i det norske samfunnet på grunn av den reserverte kulturen.
Den finske forfatteren Sanna Sarromaa advarer mot den norske skolen, som hun mener er for dårlig, og anbefaler foreldre å sørge for grunnleggende kunnskap selv.
Hun mener også at nordmenn kan være overfladiske i sin høflighet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
1 måned siden
Artikkelen beskriver hvordan økende turisme truer livet i norske bygder ved å fortrenge barnefamilier og lokale tradisjoner. Forfatteren kontrasterer idylliske lokalsamfunn med barn og lokalt engasjement mot et scenario der turister dominerer. Skribenten frykter nedleggelse av skoler og tap av lokalt særpreg, og oppfordrer lokale politikere til å prioritere bærekraftige lokalsamfunn og livskvalitet fremfor kortsiktig økonomisk gevinst fra turisme. Forfatteren ønsker å bevare et Norge der barn kan vokse opp i trygge og inkluderende lokalsamfunn med nærhet til naturen.
1 måned siden
Finland er for åttende gang kåret til verdens lykkeligste land, mens Norge havner på en syvendeplass. Den finske forfatteren Sanna Sarromaa, bosatt i Norge, mener at nøkternhet er oppskriften på lykke og oppfordrer nordmenn til å redusere fokuset på materielle ting. Hun mener nordmenn bør være mer takknemlige for det de har. Per Henrik Stenstrøm mener nordmenns mentalitet er preget av at ting alltid kan bli bedre, mens Sindre Heyerdahl mener oppfatningen om at Norge er verdens rikeste land skaper urealistiske forventninger.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over hva som er bra med Norge, og stiller spørsmål ved om landets økonomiske velstand gjenspeiles i befolkningens livskvalitet. Den lister opp 15 områder, som skole, helsevesen, politikk og naturvern, der det stilles spørsmål ved om Norge lever opp til sitt potensial. Til tross for landets rikdom, antyder artikkelen at det kan være utfordringer og at penger ikke nødvendigvis er nøkkelen til et godt liv. Den konkluderer med at verdier som omsorg og kjærlighet kan være viktigere enn økonomisk velstand.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør satse på batterifabrikker og andre grønne næringer for å sikre fremtidig velferd og konkurransedyktighet. Forfatteren fremhever Corvus Energy som et eksempel på en norsk bedrift som lykkes innen batteriteknologi, samtidig som det advares mot å la Kina dominere markedet. Det kritiseres at Norge investerer mer i fossil energi enn fornybar, noe som gjør landet til en potensiell klimasinke. Forfatteren mener en plan for utfasing av oljen er nødvendig for å frigjøre ressurser til satsing på fremtidens næringer som havvind, solceller og batterier, og understreker at dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp.
1 måned siden
Svenske Emma Lundwall Segerström (44), bosatt i USA, har fått oppmerksomhet for sine tips om svensk barneoppdragelse. Hun vektlegger tidlig selvstendighet, sunn risikotaking og ustrukturert fritid, noe som skiller seg fra mange amerikanske foreldres mer kontrollerende stil. Segerström lar blant annet sin treåring bruke kjøkkenkniv under tilsyn. Hun verdsetter også lange sommerferier og utendørs lek, og unngår overdreven bruk av ros. Hun påpeker at det er utfordrende å etterleve alle aspekter av den svenske modellen i USA, spesielt på grunn av manglende kollektivtilbud og dårlige permisjonsordninger, men fremhever samtidig amerikanernes vennlighet.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forventninger til offentlige tjenester og infrastruktur, og deres tendens til å klage over små problemer. Den hevder at nordmenn er blitt bortskjemte og ansvarsfraskrivende, og at det er et gap mellom forventninger og hva som er fysisk mulig å oppnå. Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik stiller spørsmål ved de høye kravene som stilles til det offentlige. Artikkelen oppfordrer til å begrense klaging til reelle problemer og akseptere at uforutsette hendelser kan oppstå, samtidig som den anerkjenner at det finnes tilfeller der det er berettiget å klage.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
3 måneder siden
En debatt om boken «Landet som ble for rikt» avdekket en dyster utvikling for norsk økonomi. Forfatteren, Martin Bech Holte, påpekte at Norge ikke lenger er rikere enn USA og at landet lever på oljearven. Offentlige utgifter øker, mens andelen som tar teknisk utdanning og store selskaper faller. Økonomer som Kjell Roland og Erling Holmøy forsvarte pengebruken og tok ikke ansvar for situasjonen. Politikere som Erna Solberg, Tuva Moflag og Kari Elisabeth Kaski ble kritisert for ikke å ta ansvar for økt pengebruk. Debatten ble ansett som dårlig ledet og lite utfordrende, noe som resulterte i at viktig informasjon gikk tapt.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.