Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen.
Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet.
Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer de store forskjellene i strømpriser mellom Nord- og Sør-Norge. Sør-Norge opplever svært høye priser på grunn av utenlandskabler, mens Nord-Norge har lave priser. Ordførere i sør nekter å regulere for nye kabler, og Arbeiderpartiet ser ut til å skrote planene om kabler til Danmark. Terje Aasland (Ap) mener løsningen er å øke overføringskapasiteten fra nord, men kritikere frykter dette vil øke prisene i nord. Det hevdes at Nord-Norge allerede eksporterer kraft, men ikke raskt nok til å dekke det europeiske markedet, og at økt overføringskapasitet kan importere europeiske problemer til Norge.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømpriser i Norge og den politiske debatten rundt EUs energibyrå ACER og den fjerde energimarkedspakken. Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen har ført til bekymring for norsk kontroll over kraftressurser, spesielt hos Senterpartiet, som truer med å felle regjeringen dersom energipakken innføres. Strømprisene i Norge påvirkes av den europeiske kraftbørsen Nord Pool, hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisene, og eksport gjennom utenlandskabler kan føre til høyere priser. EUs fjerde energimarkedspakke har som mål å fremme karbonnøytralitet, men er omstridt i Norge, og regjeringspartiene er uenige om innføringen. Det er også uenighet om hvorvidt ACER svekker Norges suverenitet.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
2 måneder siden
Artikkelen tar et kraftig oppgjør med det den beskriver som hysteri fra kraftanalytikere og eksperter mot Arbeiderparti-regjeringens forslag om Norgespris på strøm. Forslaget, som er ment å gi husholdningene mer stabile og forutsigbare strømpriser, har møtt motstand fra ulike hold, som uttrykker bekymring for sløsing og negative konsekvenser for næringslivet. Artikkelen argumenterer for at kritikken er overdrevet og ubegrunnet, og påpeker at fastprisavtaler er vanlige i andre europeiske land uten at det har ført til økt sløsing. Den understreker at forutsigbarhet er avgjørende for både husholdninger og kraftprodusenter, og at svingende priser historisk sett ikke har stimulert til økt kraftproduksjon.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømselskapers profitt på strømeksport og høye priser. Å Energi-sjefen forsvarer dagens strømpolitikk og kraftutveksling, og kritiserer proteksjonisme, til tross for at selskapet tjener stort på det. Strømselskaper har frihet til å selge strøm dyrt til utlandet, noe som gir høyere inntekter. Bedrifter har ikke strømstøtte og opplever enda høyere priser enn husholdninger. Sør-Norge har overskudd av kraft, men likevel de høyeste strømprisene i landet. Å Energi har også investert milliarder i batteri- og solcelleselskaper, som er risikable satsinger. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er rettferdig at strømmen er så dyr, når selskapene tjener så mye.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
3 måneder siden
Artikkelen presenterer Fremskrittspartiets (FrP) kritikk av Magnus Marsdals klimapolitikk, som de mener vil svekke oljenæringen og norsk økonomi. FrP argumenterer for at norsk gass er viktig for å fase ut kull i Europa, og de kritiserer regjeringens satsing på havvind og karbonfangst som kostbar symbolpolitikk. De ønsker å begrense strømeksporten for å prioritere norske husholdninger og bedrifter. FrP mener Norge skal bidra til utslippskutt, men ikke ved å skrote egen olje- og gassproduksjon, da dette vil gi mer makt til udemokratiske land. De hevder deres politikk gir trygghet og vekst, i motsetning til venstresidens linje.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.