Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
Artikkelen diskuterer at selv om flere totalt sett får demens, har risikoen for den enkelte 90-åring sunket de siste 20 årene. Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse forklarer dette trolig med høyere utdanningsnivå og endret livsstil.
Han belyser utfordringer i demensforskningen, inkludert etiske og praktiske begrensninger ved langvarige studier, samt problemer med selvrapportering i observasjonsstudier. Selbæk nevner også vanskeligheten med å skille årsak og virkning, for eksempel mellom depresjon og demens, og risikoen for feildiagnoser i store studier.
Han understreker at statistiske funn ikke gjelder for alle individer og oppfordrer myndighetene til å legge til rette for sunne valg.
Geir Selbæk
Nasjonalt senter for aldring og helse
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
8 dager siden
En ny amerikansk studie publisert i tidsskriftet «Alzheimer’s & Dementia» viser at ugifte personer har minst 50 prosent lavere risiko for å utvikle demens sammenlignet med gifte. Studien fulgte over 24.000 eldre voksne i alderen 50 til 104 år i opptil 18 år. Resultatene viste at både aldri gifte, skilte og enker hadde lavere risiko for demens, inkludert Alzheimers sykdom og Lewy body demens. Dette står i kontrast til en norsk studie fra 2022 som viste at ekteskap kunne beskytte mot demens. Forskerne antyder at ugifte ofte opprettholder bredere sosiale nettverk og sunnere livsstil, noe som kan bidra til lavere risiko. Studien understreker at det er en sammenheng, men ikke nødvendigvis en direkte årsak mellom sivilstatus og demensutvikling.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
13 dager siden
Artikkelen tar for seg to tilsynelatende ulike temaer. Den ene delen omhandler forskning som indikerer at en diagonal strek på øreflippen, kjent som «Franks tegn», kan være et tidlig varsel om koronarsykdom og øke risikoen for hjerneslag. Forskere har funnet en sammenheng mellom dette tegnet og cerebrovaskulære sykdommer. Den andre delen av artikkelen omhandler Donald Trumps helsesjekk, hvor han oppnådde toppscore på en kognitiv test (MoCA). En demensforsker bekrefter at dette er et svært godt resultat for hans alder, og at Trump har grunn til å være fornøyd med testresultatet. Testen er sensitiv, men tester ikke empati.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende debatten om aktiv dødshjelp i Norge, der undersøkelser viser at et flertall av befolkningen er positive, i motsetning til mange politikere. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har vedtatt en slik ordning, mens andre partier vurderer å utrede temaet. TV2-dokumentaren «Dødsenglene» har avdekket et desperat behov for assistert livsavslutning, men også avdekket problematiske metoder. Samtidig øker levealderen, og flere eldre sliter med depresjon og demens, noe som skaper et press for å diskutere vanskelige spørsmål om livskvalitet og verdig død. Frykten for en skråplaneffekt og et «nåtidens ættestup» gjør debatten krevende.
2 måneder siden
En ny studie viser at Norges helseutgifter vil stige markant innen 2050, hovedsakelig på grunn av demens, hjerneslag og diabetes. Demenskostnadene alene kan øke med over 55 milliarder kroner. Forskere understreker viktigheten av forebygging, og peker på boliger, teknologi og helsepersonell som kritiske faktorer. Nasjonalforeningen for folkehelsen uttrykker bekymring for Norges beredskap, mens Helse- og omsorgsdepartementet mener Norge er forberedt, men fremhever utfordringer knyttet til personellmangel og behovet for å styrke folkehelsen.
2 måneder siden
En ny studie antyder at visse legemidler kan påvirke risikoen for demens. Antibiotika, vaksiner og betennelsesdempende midler er knyttet til redusert risiko, mens diabetesmedisiner, vitaminer og antipsykotika kan øke risikoen. Den britiske regjeringen støtter funnene og investerer i en plattform for å teste medisiner mot Alzheimers. Forskere spekulerer i at betennelsesdempende medisiner kan ha en positiv effekt, da Alzheimer utløser betennelse i hjernen. En overlege understreker at det er for tidlig å anbefale antibiotika mot demens, men ser positivt på fremtidige behandlingsmuligheter.
3 måneder siden
En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.
3 måneder siden
Nevrolog Richard Restak advarer mot alkohol, spesielt øl, og hevder det øker risikoen for demens. Han anbefaler å slutte med alkohol innen 70-årsalderen. Forskning viser at alkohol er knyttet til over 200 sykdommer, inkludert kreft og depresjon, og kan føre til svekket immunforsvar og hukommelsessvikt. WHO støtter disse funnene. Antallet demenstilfeller i Norge forventes å dobles de neste 20 årene, noe som understreker alvoret i alkoholens negative helseeffekter. Selv om øl inneholder noen nyttige stoffer, overskygges disse av de negative konsekvensene ved alkoholkonsum.
2 måneder siden
En artikkel i Fredriksstad Blad viser at nordmenn over 60 år føler seg yngre enn sin faktiske alder, i snitt 14 år. Dette skyldes sunnere livsstil med mindre røyking og mer aktivitet. Samtidig står Fredrikstad kommune overfor en stor økning i antall eldre, noe som krever en omstilling av eldreomsorgen. Fremtidens løsning innebærer mer hjemmebasert omsorg, bruk av teknologi og fokus på rehabilitering, fordi færre vil få sykehjemsplass.