En sykepleier med leddgikt klarte å komme tilbake i full jobb etter tre år med tilrettelegging fra arbeidsgiver. Dette står i kontrast til Nav-tall som viser at kun to av ti langtidssykmeldte er tilbake i full jobb etter ett år.
Stadig flere mister retten til sykepenger og går over på andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller blir uføre. Høyre mener leger oftere bør skrive ut gradert sykmelding, og Revmatikerforbundet reiser rundt med en koffert med enkle grep for arbeidsgivere for å tilrettelegge for ansatte med kroniske sykdommer.
Arbeids- og inkluderingsministeren mener også at legene må bli flinkere til å vurdere gradert sykmelding.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Kristine Hetlesæter ble langtidssykemeldt etter å ha fått covid-19, og var ute av stand til å jobbe i tre år. Etter å ha deltatt i et intensivt behandlingsprogram utviklet av norske fagfolk, er hun nå tilbake i full jobb. Behandlingen, som tilbys gjennom et forsikringsselskap, innebærer tett oppfølging av et tverrfaglig team i en intensiv uke. Metoden har vist seg å være effektiv for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid, og har allerede spart samfunnet for betydelige summer. Utviklerne frykter imidlertid at metoden ikke vil bli tatt i bruk i det offentlige helsevesenet, da den utfordrer dagens arbeidsmåter.
2 måneder siden
Etter en ryggoperasjon ble Anne Lise (46) langtidssykmeldt og ønsket å komme tilbake i jobb. Hun opplevde manglende støtte fra Nav og følte seg overlatt til seg selv i jobbsøkerprosessen. Til tross for dette fant hun en passende jobb på egenhånd. Nav erkjenner at systemet har forbedringspotensial og vil styrke oppfølgingen av sykmeldte. Høyre foreslår pakkeforløp for å hjelpe pasienter med muskel- og skjelettlidelser raskere tilbake i arbeid, et forslag Arbeiderpartiet stiller seg skeptisk til.
3 måneder siden
Linn Godfredsen (35) opplevde intens hodepine og var sengeliggende i over to år. Til tross for dette fortsatte hun å jobbe som kompetanseutvikler med fleksible arbeidsforhold, og tok samtidig en mastergrad. Hun forsket på egne erfaringer med kronisk sykdom i arbeidslivet, og fant at åpenhet og fleksibilitet er viktig for å inkludere flere i arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er imponert over Linns innsats og lover tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet. Regjeringen vil bruke 770 millioner kroner for å få 150 000 flere i arbeid, blant annet gjennom lønnstilskudd.
2 måneder siden
Sykepleier Amanpreet Kaur ved Akershus Universitetssykehus fikk tilrettelagt turnusen sin etter at hun ble mor, noe som hindret sykemelding. Seksjonssjef Cathrine Enger Lunde understreker betydningen av tilpassede turnuser, spesielt i et kvinnedominert yrke hvor mange opplever et dobbeltpress. Ved å prioritere fleksibilitet, faglig utvikling og frivillige ordninger har avdelingen redusert sykefraværet. Helse Bergen jobber også med å redusere sykefraværet ved å fokusere på trivsel og fjerne belastende vaktsystemer med hyppige skift.
2 måneder siden
En fastlege og forsker tar til orde for å premiere leger som benytter et samtaleverktøy for å redusere sykefraværet. Dette verktøyet hjelper pasienter med å identifisere muligheter for å opprettholde arbeidsevnen til tross for helseutfordringer. NAV signaliserer at dagens takstsystem er modent for revisjon og vurderer å innføre insentiver for jobbfokusert behandling. Arbeidsministeren uttrykker også positivitet rundt prosjektet, da det potensielt kan bidra til å skille mellom arbeidsrelaterte og andre helseplager. En lærling i hjemmetjenesten erfarte selv hvordan samtaleverktøyet hjalp henne å fortsette i full jobb.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg lover at sykelønnen ikke skal kuttes, og sikrer dermed ordningen frem til 2029. Dette står i kontrast til NHO, som mener sykelønnsordningen bør vurderes for å redusere det høye sykefraværet. Solberg understreker at gradert sykemelding skal være hovedregelen, og at kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgiver skal endres. Hun mener at arbeidsgivere skal ha større insentiv til å få langtidssykmeldte tilbake i jobb. NHO på sin side mener at en fredning av sykelønnsordningen i fire år er feil, og at det er viktig å tenke nytt om ordningen. IA-avtalen videreføres inntil videre, selv om forhandlingene har havarert.
23 timer siden
Eva Marthea Carlsen (30) med cerebral parese (CP) ønsker sterkt å jobbe. Til tross for utdanning opplever hun at arbeidsgivere sier nei.
2 måneder siden
Pia Olsrud, en lærer og tidligere kreftsykepleier, opplevde økonomiske vanskeligheter etter kreftbehandling da hun gikk over fra sykelønn til arbeidsavklaringspenger (AAP). Med redusert inntekt ble hun tvunget tilbake i full jobb før hun var klar, noe som går utover hennes helse. Kreftforeningen kritiserer dagens sykelønnsordning og tar til orde for en mer fleksibel løsning. Nav erkjenner behovet for forbedringer for langtidssyke. Arbeids- og inkluderingsministeren forsvarer ordningen, men innrømmer at den kan slå uheldig ut for alvorlig syke.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den økende andelen unge uføretrygdede i Norge, spesielt de med psykiske diagnoser. Den forteller historiene om Paul og Benedikte, som begge har klart å komme seg ut av trygdestatistikken og inn i arbeidslivet. Paul ble ansatt i IT-selskapet Sicra etter at daglig leder leste om han i en artikkel, mens Benedikte fikk jobb ved Nordlandssykehuset gjennom prosjektet «Heilt Med». Begge fremhever viktigheten av tillit, tilrettelegging og et inkluderende arbeidsmiljø for å lykkes. Artikkelen understreker også at mange unge uføre kan delta i arbeidslivet med riktig oppfølging og at bedrifter som ansetter personer med utfordringer bidrar til et mer inkluderende samfunn.
2 måneder siden
Partene i arbeidslivet har inngått en ny IA-avtale etter forhandlinger preget av uenighet om sykelønnsordningen. Avtalen innebærer at ansvaret for sykepengeordningen nå ligger hos Stortinget. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna fremhever tre hovedområder: et prosjekt knyttet til fastlegene, et lovarbeid for å tydeliggjøre partenes plikter, og en kunnskapsinnhenting om sykefraværsoppfølging. Målet er å redusere sykefraværet, som i 2024 var på sitt høyeste nivå siden 2009, spesielt blant unge voksne og for psykiske plager.