Ein ny studie frå Universitetet i Oslo viser ein markant auke i kosmetiske operasjonar blant norske kvinner dei siste 20 åra. I 2022 hadde 17 prosent av kvinnene gjennomgått eit slikt inngrep, mot 7–8 prosent i 2003 og 2008.
Studien avdekker også at mange kvinner vurderer kosmetisk kirurgi i framtida. Brystoperasjonar er det vanlegaste inngrepet.
Forskarar meiner press frå media og sosiale medium, samt påverknad frå nettverk, bidreg til at fleire vurderer å endre utsjånaden sin. Ei av dei intervjua kvinnene fortel at ho fekk utført ein rumpeoperasjon (BBL) då ho var 21 år, og ser ikkje bort frå at ho vil gjere det igjen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny norsk studie viser en økning i kosmetiske inngrep blant kvinner. 17 prosent av de spurte kvinnene har gjennomgått kosmetisk kirurgi, mens 52 prosent vurderer det. Studien viser en sammenheng mellom de som ønsker kirurgi og lavere utdanningsnivå, misnøye med eget utseende og hyppig bruk av utseendefokuserte sosiale medier. Andelen kvinner som kjenner noen som har tatt kosmetisk kirurgi har økt betraktelig siden 2003. Studien indikerer en økning i bruk av kosmetisk kirurgi fra 8% i 2003 til 17% i 2022. Økt tilgjengelighet, normalisering og sosiale medier er mulige årsaker til økningen.
3 måneder siden
En ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet og NTNU Samfunnsforskning viser en sterk økning i kropps- og utseendepress blant ungdom i alderen 16-20 år. Selv om jenter fortsatt opplever mest press, er den relative økningen størst blant gutter. Press fra venner om utseende og klesstil har økt betydelig for begge kjønn. Forskere mener dette kan tyde på en utjevning av presset mellom kjønnene. Sosiale medier og venners forventninger nevnes som viktige faktorer. Skoleledere bekrefter at det samlede presset på elevene har økt, og at det er behov for mer åpenhet rundt temaet.
4 måneder siden
En ny studie fra Universitetet i Oslo viser at nesten 90% av norske kvinner fjerner kroppshår. Danske Eldina Jaganjac fikk internasjonal oppmerksomhet og sinte meldinger etter å ha sluttet å fjerne kroppshår, og hun mener det viser at samfunnet har urealistiske forventninger til kvinner. Jaganjac understreker at hårfjerning for kvinner ikke er et reelt valg, men et sosialt krav. Forskere mener at hårfjerning er en kulturell norm som kan endres hvis flere kvinner velger å ikke fjerne kroppshår. Det er uenighet om hvorfor hårfjerning ble vanlig, men det er knyttet til motens utvikling og reklame.
1 måned siden
NRK Debatten tok for seg den økende populariteten av kosmetiske inngrep i Norge, og diskuterte temaer som Botox, fillers og plastisk kirurgi. Gjestene delte erfaringer, både positive og negative, knyttet til inngrepene. En realityprofil fortalte om store kostnader knyttet til operasjoner, mens en OnlyFans-modell snakket om hvordan hennes silikonproteser påvirket hennes følgere. Antidoping Norge uttrykte bekymring for at kroppspress kan føre til doping. En psykologiprofessor understreket at kosmetiske inngrep ikke løser angst eller depresjon.
16 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan filmen «Den stygge stesøsteren» og serien «Rekviem for Selina» gjenspeiler utseendepresset i samfunnet, og viser til at presset ikke bare eksisterer på skjermen. Sosiale medier og normalisering av plastisk kirurgi bidrar til usikkerhet blant unge, og en undersøkelse viser at en stor andel kvinner har endret kroppen sin gjennom kosmetiske inngrep. Skjønnhetspresset påvirker unges psykiske helse, og forfatteren mener det er viktig å fokusere på problemet, blant annet gjennom Gullbarbie-prisen.
14 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
4 måneder siden
Bruken av Botox og fillers øker i Norge, særlig før jul. En klinikk på Sørlandet har til og med installert en hemmelig dør for kunder som ønsker å være diskret. Trenden går mot mer naturlige resultater, og kundene ønsker ikke lenger de store leppene som var populære tidligere. Salget av Botox har økt med 10 prosent fra 2022 til 2023, men det er vanskelig å skille mellom medisinsk og kosmetisk bruk. En psykolog mener at kroppspress og skam driver etterspørselen etter kosmetiske inngrep, og at det er en dobbeltmoral knyttet til bruken av slike behandlinger.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
24 dager siden
Artikkelen belyser hvordan unge kvinner bruker TikTok for å ta et oppgjør med de snevre, norske skjønnhetsidealene. Øyvår (21) deler sin personlige historie om å aldri ha følt seg pen, noe som har skapt et stort engasjement. Olimata Elin Mboge (19) ønsker å konfrontere både egne komplekser og det hun beskriver som et «skjønnhetstyranni». De forteller om et økende press, spesielt blant jenter, for å oppnå urealistiske idealer. Jenter med minoritetsbakgrunn beskriver også opplevelser med rasisme og utseendepress. Gjennom TikTok finner de støtte og et fellesskap hvor de kan dele sine erfaringer og sammen utfordre de eksisterende standardene.