Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å innføre arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år i tilfelle krise eller krig. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å regulere arbeidslivet og fravike vanlige regler.
Jusprofessor Hans Petter Graver kritiserer forslaget for å svekke den demokratiske kontrollen og overføre for mye makt til regjeringen. Regjeringen har gjort endringer i forslaget etter kritikk, men det er fortsatt uenighet om behovet for økte fullmakter.
Stortinget skal ha en åpen høring om lovforslaget i januar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som gir den ekstraordinære fullmakter i krisesituasjoner, inkludert mulighet til å pålegge sivil arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år. Forslaget gir også regjeringen rett til å bryte eksisterende lover uten en klar definisjon av hva som utgjør en krisesituasjon. Lovforslaget skal opp til andre gangs behandling i Stortinget etter at første votering viste et flertall for forslaget, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og FrP. Flere opposisjonspartier, som SV, Rødt, Venstre, MDG og Pasientfokus, stemte imot. Kritikere, blant annet professor Benedikte Moltumyr Høgberg, advarer mot at loven kan føre til maktkonsentrasjon og svekkelse av maktfordelingsprinsippet i Norge, og sammenligner situasjonen med utviklingen i autoritære regimer. Det er også bekymring for at loven er dårlig utredet og gir regjeringen for vide fullmakter uten tilstrekkelig kontroll.
2 måneder siden
Regjeringen foreslår en lovendring som gir myndighetene rett til å pålegge arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år i krise- og krigssituasjoner. Dette innebærer at regjeringen kan se bort fra vanlige arbeidsrettigheter og krav, samt tillate brudd på taushetsplikten. Forslaget begrunnes med behovet for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i alvorlige situasjoner, men møter kritikk for inngripende tiltak. Brudd på den nye loven kan føre til fengselsstraff.
12 dager siden
Stortinget behandler et lovforslag som gir regjeringen omfattende fullmakter til å beordre alle sivile mellom 18 og 72 år i arbeid ved krig, krigsfare eller trussel mot rikets sikkerhet. Loven gir regjeringen rett til å fravike eksisterende lover, også når Stortinget er samlet, noe som reiser alvorlige spørsmål om maktfordeling og rettssikkerhet. Kritikere advarer om at loven kan misbrukes og trekker paralleller til historiske eksempler der ekstraordinære fullmakter har blitt brukt til å undergrave demokratiet. Det er også bekymring knyttet til registrering av personopplysninger uten taushetsplikt, samt begrensede klagemuligheter og erstatningsordninger ved eventuell skade.
6 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.
6 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
7 dager siden
Stortinget vurderer endringer i beredskapslovgivningen som gir regjeringen vide fullmakter ved krig eller sikkerhetspolitiske kriser, inkludert pålegg om arbeidsplikt. Lovforslaget har møtt kritikk fra domstoler, arbeidslivets parter og jurister, særlig knyttet til opphevelse av taushetsplikten for prester, advokater og journalister. Debatten om loven har vært begrenset, til tross for dens betydning for demokratisk kontroll og borgernes rettsvern. Artikkelen understreker viktigheten av at Stortinget opprettholder sin rolle som kontrollinstans og sikrer gode mekanismer for å balansere regjeringens handlefrihet og demokratisk kontroll. Erfaringene fra pandemien viser behovet for grundige vurderinger og klare grenser for myndighetenes makt i kriser. Forfatteren advarer mot å ta demokratiet for gitt og oppfordrer til en ny vurdering av lovforslaget for å sikre at både statens sikkerhet og borgernes rettigheter ivaretas.
6 dager siden
Stortinget skal snart stemme over et lovforslag som gir regjeringen fullmakt til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller når landets sikkerhet trues. Lovendringen gir regjeringen økt makt på bekostning av Stortingets kontroll, noe som har vekket bekymring blant eksperter og samfunnstopper. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene går lenger enn tidligere sett i Norge, og at regjeringen kan gripe inn i arbeidsforhold og pålegge arbeid til sivile mellom 18 og 72 år. Tidligere hærsjef Robert Mood mener lovforslaget er farlig fordi det gir regjeringen selv myndighet til å definere når fullmaktene skal utløses, noe som kan svekke demokratisk kontroll. Flere organisasjoner, inkludert LO, NHO og Virke, har også uttrykt bekymring for lovforslaget.
5 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
3 dager siden
En ny sivilbeskyttelseslov foreslått av regjeringen skaper debatt. En jussprofessor kritiserer loven sterkt, mens artikkelforfatteren mener kritikken er ubegrunnet.
6 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.