Staten sliter med å rekruttere og beholde høyt utdannede ansatte. Lønn er en viktig faktor for å gjøre staten til en attraktiv arbeidsplass.
Artikkelen belyser utfordringene staten møter med å rekruttere og beholde ansatte med høy utdanning og spisskompetanse. Ifølge Arbeidsgiverbarometeret 2024 synes mange ledere det er vanskelig å rekruttere og beholde yngre ansatte.
Til tross for at staten er en attraktiv arbeidsplass, er lønnsgapet til privat sektor betydelig for enkelte grupper. Statsansattundersøkelsen 2024 viser at lønn er det viktigste for å gjøre staten attraktiv.
Artikkelen argumenterer for at staten har en sammenpresset lønnsstruktur med små forskjeller mellom lavt og høyt utdannede. Akademikerne fremhever viktigheten av lokale lønnsforhandlinger, som de streiket for i fjor og vant frem med i Rikslønnsnemnda, for å sikre at utdanning og kompetanse gir uttelling og for å rekruttere nødvendig kompetanse.
Akademikerne
LO
YS
Regjeringen
Rikslønnsnemnda
2 måneder siden
Artikkelen belyser den prekære mangelen på fagfolk innen bilskade- og lakkbransjen i Norge. Bedrifter sliter med å fylle stillinger, noe som fører til økte kostnader og lengre ventetider for kundene. Utdanningstilbudet er begrenset, og få søkere fører til at klasser ikke fylles opp og linjer legges ned. Samtidig er det vanskeligere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Elever som velger denne utdanningen har derimot svært gode jobbmuligheter og stor frihet til å velge hvor de vil jobbe.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidsgivere opplever at de unge har lavere arbeidsmoral og for høye forventninger, samtidig som de ønsker fleksibilitet, hjemmekontor og myke ledere. Generasjon Z er formet av en tøffere hverdag med store endringer og sliter med psykisk helse. De har mindre lojalitet til arbeidsplassen og søker mening i jobben. Det er et gap mellom de unges forventninger og arbeidslivets realiteter, spesielt i helse- og omsorgssektoren, hvor det er mangel på arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at arbeidsgivere må møte noen av de forventningene generasjon Z har for å sikre fremtidig arbeidskraft.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan usikkerhet påvirker unges utdanningsvalg, med mange som ønsker garanti for jobb etter endt utdanning. NHOs kompetansebarometer viser at det er stor mangel på faglært arbeidskraft i flere bransjer, som industri, bygg og anlegg, helse, IT og transport. Dette fører til at bedrifter ikke får utvidet virksomheten sin, og i verste fall må redusere driften. Artikkelen fremhever også at det er et stort behov for frisører, da antallet lærlinger har sunket betraktelig de siste årene. Regjeringen har varslet et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, noe som vil skape et stort behov for murere, taktekkere og tømrere.
25 dager siden
SV-leder Kirsti Bergstø krever at statsminister Jonas Gahr Støre fryser lederlønningene i statlige selskaper, og viser til Støres løfte fra 2021 om lederlønnsfrys. Bergstø mener lederlønningene har skutt i været, og at selskapene omgår bonus- og lederlønnsmoderasjon. Hun viser til eksempler som Equinor-sjefens lønnsøkning på 22 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviser kravet om lønnsfrys, og fremholder at staten må være en konkurransedyktig arbeidsgiver for å rekruttere og beholde kompetente ledere. Hun viser også til at styrene har ansvar for å vurdere lønnsnivået.
2 måneder siden
NHOs kompetansebarometer for 2024 avdekker at norske bedrifter manglet 34.000 ansatte i fjor, særlig innen yrkesfag, ingeniørfag og IT. Seks av ti bedrifter rapporterer om vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert personell, noe som resulterer i tap av kunder, utsatte utvidelser og redusert virksomhet. Mangelen er størst på personer med fagbrev. Samtidig opplever mange bedrifter utfordringer knyttet til implementering og bruk av kunstig intelligens, og etterspør kompetanse innen dette feltet. NHO understreker behovet for at utdanningene bedre tilpasses arbeidslivets krav, og at det legges til rette for kompetanseheving gjennom hele karrieren.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg utfordringene høyt utdannede møter i arbeidsmarkedet. Maia Birtles (32) forteller om vanskelig jobbsøking til tross for mastergrad. Hun har sendt 70 søknader uten hell, og stiller spørsmål ved verdien av utdanningen. Eksperter som Mona Mathisen påpeker at mangelfull informasjon fører til feil utdanningsvalg og risiko for overproduksjon innenfor visse felt. Vilde Claussen (25) deler lignende erfaringer etter fullført bachelorgrad. Kjell Gunnar Salvanes mener utdanningsinstitusjoner overselger mulighetene, mens Høyskolen Kristiania understreker sitt ansvar for å gi et realistisk bilde av studiene.
2 måneder siden
Valgkomiteledere i flere store, delvis statseide selskaper som Equinor, Yara, Telenor og DNB, har sendt et felles brev til regjeringen der de ber om en betydelig økning i styrehonorarene. De argumenterer for at Norge har de laveste honorarene i Norden og Europa, noe som gjør det vanskelig å tiltrekke seg de beste kandidatene til styreverv. Ifølge lederne har det de siste årene blitt mer utfordrende å finne kvalifiserte styremedlemmer. Næringsminister Cecilie Myrseth sier at de vil vurdere innspillet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer LOs forslag om å begrense etableringen av private helseaktører for å sikre nok bemanning i offentlig sektor. Dette, argumenteres det, vil frata helsepersonell retten til å velge arbeidssted. Forfatteren mener at løsningen ligger i å forbedre lønns- og arbeidsforholdene i det offentlige, samt å la helsepersonell fokusere på kjerneoppgaver. Artikkelen fremhever også at staten allerede har myndighet til å beordre helsepersonell i krisesituasjoner, og at tvang derfor ikke er nødvendig. Fokus bør være på å gjøre offentlig sektor mer attraktiv.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!