Næringslivstopper ber om høyere lønn for styremedlemmer

Kritikk mot høge lønningar i statseigde selskap: Staten griper ikkje inn

1 måned siden

Kritikk mot høge lønningar i statseigde selskap: Staten griper ikkje inn

Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.

SV krever at Støre fryser statlige lederlønninger etter store lønnsøkninger

25 dager siden

SV krever at Støre fryser statlige lederlønninger etter store lønnsøkninger

SV-leder Kirsti Bergstø krever at statsminister Jonas Gahr Støre fryser lederlønningene i statlige selskaper, og viser til Støres løfte fra 2021 om lederlønnsfrys. Bergstø mener lederlønningene har skutt i været, og at selskapene omgår bonus- og lederlønnsmoderasjon. Hun viser til eksempler som Equinor-sjefens lønnsøkning på 22 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviser kravet om lønnsfrys, og fremholder at staten må være en konkurransedyktig arbeidsgiver for å rekruttere og beholde kompetente ledere. Hun viser også til at styrene har ansvar for å vurdere lønnsnivået.

Strid om lederlønninger: Regjeringen øker taket, Sp vil gjeninnføre det

1 måned siden

Strid om lederlønninger: Regjeringen øker taket, Sp vil gjeninnføre det

Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.

1 dag siden

Utdanning må gi mer uttelling i staten

Staten sliter med å rekruttere og beholde høyt utdannede ansatte. Lønn er en viktig faktor for å gjøre staten til en attraktiv arbeidsplass.

Kritikk mot lederlønnsfest i statlige selskaper og NRK

1 måned siden

Kritikk mot lederlønnsfest i statlige selskaper og NRK

Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.

Statlige selskaper gir ledere billønn uten krav om bileierskap

2 måneder siden

Statlige selskaper gir ledere billønn uten krav om bileierskap

Flere statlige selskaper gir sine toppledere betydelige summer i billønn, selv om det ikke er krav om at de eier bil. Statkrafts konsernledere mottar 250.000 kroner årlig, mens Postens toppsjef får 360.000 kroner. Billønn er en kostnadseffektiv lønnsform for arbeidsgivere, da den ikke inkluderer pensjon eller feriepenger. En ekspert ved Norges Handelshøyskole påpeker at billønn kan være en politisk mer akseptabel måte å gi høy lønn på i statlige selskaper. Statkraft hevder at billønnen tilsvarer kostnaden for en firmabil, men vil ikke oppgi hva de betaler for firmabilen til den ene avdelingsdirektøren som har valgt det.

Statens lederlønnsgrep mislykkes: Frykter verre løsning

1 måned siden

Statens lederlønnsgrep mislykkes: Frykter verre løsning

Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.

Sp kritiserer Aps økning i topplønninger og frykter større forskjeller

1 måned siden

Sp kritiserer Aps økning i topplønninger og frykter større forskjeller

En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.

Finansnæringen etterlyser like konkurransevilkår

4 måneder siden

Finansnæringen etterlyser like konkurransevilkår

Styreleder i ABG, Knut Brundtland, etterlyser en plan for å utvikle finansnæringen i Norge. Han mener at særnorske regler skaper ulemper for norske aktører og fører til utflagging. Både Brundtland og Finans Norge understreker at næringen ønsker like konkurransevilkår som internasjonale aktører, og at finansnæringen er en lønnsom næring som bidrar med betydelige skatteinntekter. De mener at myndighetene vektlegger risiko for mye, og at det er behov for å tilrettelegge for vekst og eksport. Finans Norge jobber for å tydeliggjøre næringens bidrag og forklare sammenhengen mellom kapital og verdiskapning.

Toppsjefenes lønn i 2024: Kristin Skogen Lund på lønnstoppen

10 dager siden

Toppsjefenes lønn i 2024: Kristin Skogen Lund på lønnstoppen

Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.

Næringslivstopper ber om høyere lønn for styremedlemmer

Kort oppsummert

Liknende artikler

Kritikk mot høge lønningar i statseigde selskap: Staten griper ikkje inn

SV krever at Støre fryser statlige lederlønninger etter store lønnsøkninger

Strid om lederlønninger: Regjeringen øker taket, Sp vil gjeninnføre det

Utdanning må gi mer uttelling i staten

Kritikk mot lederlønnsfest i statlige selskaper og NRK

Statlige selskaper gir ledere billønn uten krav om bileierskap

Statens lederlønnsgrep mislykkes: Frykter verre løsning

Sp kritiserer Aps økning i topplønninger og frykter større forskjeller

Finansnæringen etterlyser like konkurransevilkår

Toppsjefenes lønn i 2024: Kristin Skogen Lund på lønnstoppen

Liknende artikler

Liknende artikler

Kritikk mot høge lønningar i statseigde selskap: Staten griper ikkje inn

SV krever at Støre fryser statlige lederlønninger etter store lønnsøkninger

Strid om lederlønninger: Regjeringen øker taket, Sp vil gjeninnføre det

Utdanning må gi mer uttelling i staten

Kritikk mot lederlønnsfest i statlige selskaper og NRK

Statlige selskaper gir ledere billønn uten krav om bileierskap

Statens lederlønnsgrep mislykkes: Frykter verre løsning

Sp kritiserer Aps økning i topplønninger og frykter større forskjeller

Finansnæringen etterlyser like konkurransevilkår

Toppsjefenes lønn i 2024: Kristin Skogen Lund på lønnstoppen