Norske politikere er enige om å gjenoppbygge landets kornlagre for å bedre matsikkerheten. Etter å ha avviklet tidligere beredskapslagre, er Norge sårbart ved forsyningskriser.
Alle partier på Stortinget støtter nå tiltaket, men er uenige om størrelsen og organiseringen av lagrene. Målet er å ha korn nok til tre måneders forbruk innen 2029, men kritikere mener dette er utilstrekkelig og at prosessen går for sakte.
De peker på økt internasjonal usikkerhet og behovet for å sikre matforsyningen i krisesituasjoner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Flere norske partier på Stortinget ønsker å vurdere Finlands modell med beredskapsbutikker, som skal sikre matforsyningen selv uten strøm, internett eller ordinære vareleveranser. Finland planlegger å etablere 300 slike butikker innen 2028. KrF, Rødt, Frp og Høyre er blant partiene som ønsker å se nærmere på dette. Rødt mener løsningen er spesielt viktig i distriktene, der sentralisering har svekket beredskapen. Også Sp, SV og MDG er positive til å utrede løsningen nærmere for å styrke norsk matberedskap.
1 måned siden
Flere norske partier på Stortinget ønsker å vurdere Finlands modell med beredskapsbutikker, som skal sikre matforsyning selv uten strøm eller vareleveranser. Finland planlegger å etablere 300 slike butikker innen 2028. KrF mener Norge bør la seg inspirere, mens Rødt fremhever viktigheten av slike butikker i distriktene, spesielt der butikkdød har svekket beredskapen. Også Frp, Høyre og Venstre er åpne for å vurdere tiltaket, og Senterpartiet åpner for at distriktsbutikker kan få utvidet ansvar. SV og MDG er også positive til å utrede løsningen.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget ønsker å vurdere Finlands modell med beredskapsbutikker for å bedre Norges totalberedskap. Disse butikkene skal sikre matforsyning selv uten strøm, internett eller vanlige vareleveranser. Finland planlegger å etablere 300 slike butikker innen 2028. Partier som KrF, Rødt, Frp, Høyre, Venstre, Senterpartiet, SV og MDG er åpne for å vurdere eller utrede lignende løsninger i Norge. Rødt fremhever viktigheten av slike butikker i distriktene, hvor butikkdød har svekket beredskapen.
2 måneder siden
Tidligere landbruksminister Geir Pollestad (Sp) advarer mot å fjerne importvernet på mat, da han mener det vil være kroken på døren for store deler av norsk landbruk. Han mener at Norge ikke kan straffe norske bønder på grunn av internasjonale politiske hendelser. Professor Ola H. Grytten ved NHH påpeker at Norge har høye tollsatser, men anerkjenner samtidig behovet for en viss toll for å opprettholde norsk jordbruk. FrP ønsker reduserte tollmurer, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag understreker at norske bønder er avhengig av det eksisterende tollvernet for å overleve.
1 måned siden
Nord-Norge er avhengig av ett stort matvarelager i Tromsø, noe som gjør landsdelen sårbar ved forsyningsproblemer. Senterpartiets Sandra Borch krever forbedret beredskap og får støtte fra Asko Nord AS. Selv om det finnes tørrvarer, vil mangel på ferskvarer oppstå raskt, og stengte veier kan forverre situasjonen.
1 måned siden
Ferd-eier Johan H. Andresen oppfordrer Norge til å støtte Ukraina som om landet selv var i krig, og etterlyser handlekraft fra norske politikere. Han påpeker at Europa ikke lenger kan stole på at USA vil gripe inn. Flere partiledere, som Erna Solberg og Sylvi Listhaug, støtter økt støtte til Ukraina. Gründer Isabelle Ringnes mener Norge bør søke EU-medlemskap i lys av situasjonen. Petter Stordalen uttrykker bekymring for økt polarisering, men understreker viktigheten av håp og fred.
3 måneder siden
Det er uenighet mellom de borgerlige partiene om strømstøtten. KrF og Frp vil innføre en makspris på 50 øre per kilowattime og doble statens utgifter til strømstøtte. Høyre ønsker å videreføre dagens ordning. Venstre vil i utgangspunktet avvikle strømstøtten, men åpner for å videreføre en ordning ved høye priser, uten makspris. KrF vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten gjør det usikkert hvordan strømstøtten vil se ut dersom de borgerlige vinner valget.
4 måneder siden
Det er intern uenighet i Arbeiderpartiet om fremtiden til strømkablene til Danmark. LO-sekretær Are Tomasgard og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol ønsker å vrake kablene når de skal fornyes i 2026, og mener dette bør vedtas på partiets landsmøte. Partileder Jonas Gahr Støre vil ikke ta stilling til dette nå, og vil vente med å vurdere saken. Energiminister Terje Aasland åpner for å forlenge kablenes levetid, men stiller krav om at de ikke skal bidra til høye strømpriser. Tomasgard mener at programkomiteen ikke lar seg diktere av partiledelsen, mens Kjerkol mener at kabel-vraking kan skjerme mot prissmitte.
3 måneder siden
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uenige om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Striden dreier seg hovedsakelig om fornybardirektivet, som har som mål å redusere saksbehandlingstiden for fornybar energi. Senterpartiet frykter at Norge vil miste suverenitet og ønsker å behandle hele pakken samlet. Arbeiderpartiet ønsker å innføre deler av den i tråd med EØS-avtalen. Professor Mads Greaker mener direktivene er uproblematiske og kan bidra til lavere strømpriser, men kritiserer regjeringens strømstøtteordning.
2 måneder siden
Norsk EU-politikk skaper forvirring i Brussel, hvor danske EU-politikere mener Norge sender blandede signaler om samarbeid. Regjeringskrisen og et stort etterslep i innføringen av EU-regelverk, særlig innen energi, har ført til reaksjoner. Kritikken går ut på at Norge driver med «cherrypicking» ved å velge direktiver de liker, samtidig som de garanterer «Norgespris» på strøm og ingen nye utenlandskabler. Dette kan føre til isolasjon, ifølge EU-politikere. Internasjonale medier har også omtalt situasjonen, og det spekuleres i om EU vil straffe Norge for manglende implementering.