Psykolog Line Marie Warholm argumenterer for at skuffelse er en viktig del av barns utvikling. Hun mener foreldre ofte prøver for hardt å innfri alle barns ønsker, noe som kan føre til bortskjemthet.
Warholm oppfordrer foreldre til å gi barna tid og opplevelser i stedet for bare materielle gaver. Hun understreker at det er viktig å la barn oppleve og takle skuffelse, da dette er en del av en sunn utvikling.
Hun mener foreldre bør stoppe opp og gjøre det de selv synes er riktig, i stedet for å følge et press om å gi mest mulig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Familiepsykolog Charlotte Mjelde advarer mot tidlig barnehagestart for barn under tre år, og hevder det kan føre til stress og manglende nærkontakt med foreldre. Hun mener utviklingen er drevet av samfunnets fokus på produktivitet fremfor barns behov. Barne- og familieminister Kjersti Toppe støtter viktigheten av foreldrestøtte og fleksible ordninger, men understreker at foreldre selv må velge hva som passer best for dem. Mjelde foreslår politiske tiltak som bedre pensjonsopptjening for småbarnsforeldre og mer fleksible permisjonsordninger. Regjeringen har nylig bevilget 550 millioner kroner til å styrke bemanningen i barnehager.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
3 måneder siden
En ekspert advarer om at dagens foreldrestil, med lave forventninger og fokus på individuell prestasjon, kan føre til at generasjon Alpha får de samme problemene som generasjon Z, som ofte kritiseres for å være late og krevende. Psykologer mener at voksne har skapt denne situasjonen ved å ikke gi barna nok motstand og erfaring med å håndtere vanskelige følelser. Dette fører til problemer i arbeidslivet. Forskere påpeker at systemene rundt barna, som skolen og sosiale medier, også bidrar til utfordringene. Ekspertene oppfordrer foreldre til å stille høyere forventninger og la barna bidra mer hjemme for å forberede dem bedre på arbeidslivet.
4 måneder siden
Artikkelen i Trønder-Avisa diskuterer hvordan nordmenns høye forventninger påvirker livskvaliteten negativt. Fra barndom med forventninger om gaver og underholdning, til voksenliv med krav om utdanning, karriere og materielle goder, skapes et stressende press. Forventningene strekker seg også til parforhold, familieliv og offentlige tjenester. Dette resulterer i økt psykisk uhelse og sykefravær. Artikkelen argumenterer for at nordmenn må justere sine forventninger, vise takknemlighet og verdsette det de har, for å snu den negative utviklingen.
1 måned siden
En undersøkelse viser at mange barnehageansatte opplever konflikter med foreldre, ofte på grunn av urealistiske forventninger og manglende forståelse for barnehagens ressurser. Barnehagelærer Monica Rosita Alvåg-Nyqvist understreker at foreldre må ta ansvar for barnets behov, spesielt ved sykdom. Psykolog Benjamin Baarli Silseth mener foreldre legger for stort ansvar på barnehagen, og at tydelig forventningsavklaring er viktig. Både han og politisk redaktør Anne Ekornholmen oppfordrer foreldre til å stole mer på seg selv og ta ansvar for barneoppdragelsen, da barnehagen allerede er presset med bemanning og mange barn.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at foreldre til populære barn har et spesielt ansvar for å skape et inkluderende miljø og motvirke utestenging. Det er ikke tilstrekkelig at bare ens eget barn har venner; disse foreldrene må aktivt fremme empati og inkludering. Artikkelen understreker viktigheten av at barn utvikler trygghet og robusthet ved å følge sine egne verdier, fremfor å tilpasse seg for å oppnå popularitet. Den kritiserer også foreldre som inviterer utvalgte elever med høy status, og oppfordrer alle til å engasjere seg i kampen mot mobbing, spesielt de som har barn som er 'sosiale vinnere'.
4 måneder siden
Espen Nakstad, tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet, uttrykker bekymring for unges økende skjermbruk i en podkast med Erik Follestad. Han mener dagens unge mangler evnen til å kjede seg, noe han ser som en negativ utvikling. Nakstad understreker viktigheten av menneskelig interaksjon for barns utvikling og mener at læring gjennom relasjoner ikke kan sammenlignes med skjermtid. Han støtter begrenset skjermbruk for barn og oppfordrer foreldre til å engasjere barna i aktiviteter. Nakstad deler også en personlig erfaring der han tok med datteren på dekkskift, og mener det var mer givende enn skjermbruk.
4 måneder siden
En undersøkelse viser at mange voksne sørger for at barn får mandelen i grøten på julaften. Fagfolk advarer mot dette, da de mener det kan føre til at barn ikke lærer å takle motgang og skuffelser. De mener det er viktig at barn lærer at de ikke alltid kan vinne. En professor i familieterapi mener derimot at det er greit å rigge mandelen for å skape gode juleminner. En undersøkelse viser også at marsipangris er en vanlig premie, men dette er ikke populært blant ungdom.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at mødre må prioritere egne behov for å være gode foreldre. Forfatteren, som er mor til to, understreker viktigheten av å ikke miste sin egen identitet i morsrollen. Hun reflekterer over hvordan hennes egen barndom påvirket henne, og ønsker å være et godt eksempel for sine barn ved å ta vare på seg selv. Artikkelen tar også opp fenomenet «mom guilt», og hvordan samfunnet ofte forventer at mødre skal ofre alt for barna sine. Forfatteren mener at foreldres psykiske helse er avgjørende for barnas trivsel, og at det å jobbe med seg selv er essensielt for barnas utvikling.