En svensk utredning foreslår å skjerpe kravene for å få statsborgerskap. Hovedregelen skal være at man må ha bodd i Sverige i minst åtte år, mot dagens fem.
Det foreslås også strengere krav til hederlig livsførsel, der det vil ta lengre tid etter et lovbrudd før man kan bli svensk borger. I tillegg må søkere i hovedsak kunne forsørge seg selv.
Regjeringen begrunner endringene med at statsborgerskap skal være noe man har gjort seg fortjent til.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
28 dager siden
Fremskrittspartiet vil stramme inn kravene for å bli norsk statsborger, etter at Norge i fjor ga over 27.000 statsborgerskap. Frp ønsker blant annet minimum ti års botid, at straffedømte aldri skal få statsborgerskap, bestått språkprøve på B2-nivå, at man har vært selvforsørgende de siste fem årene, samt troskapsed og prøve om norske verdier. Partiet mener Norge bør se til Danmark, som deler ut færre statsborgerskap, og advarer mot det svenske nivået.
4 måneder siden
Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til norskferdigheter for å få permanent oppholdstillatelse. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) understreker at dette er et ledd i å sikre god integrering og kontrollert innvandring. Det foreslås at kravet til muntlig norsk heves fra nivå A1 til A2. De nye kravene vil også gjelde for personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse og arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS. Forslaget sendes på høring fredag.
28 dager siden
Fremskrittspartiet (Frp) tar til orde for strengere krav for å oppnå norsk statsborgerskap, da de mener Norge deler ut statsborgerskap for lett. Partiet foreslår blant annet å øke kravet til botid i Norge til minimum ti år, samt at straffedømte aldri skal kunne bli statsborgere. I tillegg vil Frp kreve bestått språkprøve på B2-nivå, fem års selvforsørgelse, troskapsed og bestått prøve om grunnleggende norske verdier. I 2023 innvilget Norge over 27 000 statsborgerskap, mens Danmark innvilget et betydelig lavere antall. Frp mener Norge bør se hen til Danmark.
4 måneder siden
Regjeringen har sendt på høring forslag om å skjerpe kravene til norskferdigheter og samfunnskunnskap for permanent oppholdstillatelse. Forslaget innebærer å heve kravet til muntlige norskferdigheter fra nivå A1 til A2. I tillegg skal kravene til norsk og samfunnskunnskap presiseres i utlendingsregelverket, og ikke lenger knyttes til integreringsregelverket. Dette skal effektivisere behandlingen av søknader. De nye kravene vil også gjelde arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS og de som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse. Høringsfristen er satt til ca. to måneder etter 18. februar 2025.
3 måneder siden
En svensk utreder, oppnevnt av regjeringen, foreslår å senke den kriminelle lavalderen til 14 år for alvorlige lovbrudd som har en strafferamme på minimum fire års fengsel. Forslaget inkluderer også forsøk på og forberedelser til slike lovbrudd. Utrederen mener at legitimiteten til straffesystemet kan svekkes dersom det ikke finnes rimelige straffer for alvorlige lovbrudd begått av unge. Lovendringen er foreslått å gjelde i fem år etter innføring. Sveriges likestillings- og arbeidsminister Paulina Brandberg sier at hennes parti ikke prioriterer å senke den kriminelle lavalderen nå, men vil vurdere utredningen.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov med endrede regler for budgivning, skjerpede krav til meglere og større sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet. De viktigste endringene for boligkjøpere og -selgere er et forbud mot hemmelige bud, et minstekrav på 30 minutter for akseptfristen, og tiltak mot «kupping». Lovforslaget er basert på anbefalinger fra et regjeringsoppnevnt utvalg fra 2021. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener lovendringene vil skape større trygghet, åpenhet og rettferdighet i budrunder.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norsk statsborgerskap ikke bør være en garanti mot straff for alvorlig kriminalitet, spesielt for personer med dobbelt statsborgerskap. Den viser til at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, og at ungdomskriminaliteten i Oslo øker. Lovendringen som tillater dobbelt statsborgerskap kompliserer situasjonen, da kriminelle ikke kan utvises. Høyre vurderer å utvide forslaget om tilbakekall av oppholdstillatelser til også å gjelde statsborgerskap, etter modell fra Sverige og Danmark.
2 måneder siden
En ny rapport fra SSB viser at innvandring har bidratt betydelig til økende ulikhet i Norge fra 1993 til 2022. Som en konsekvens av dette legger Høyre frem en rekke forslag i Stortinget for å stramme inn innvandringspolitikken og integreringskravene. Blant forslagene er strengere krav til inntekt og norskkunnskaper for permanent opphold, samt innstramminger i reglene for familiegjenforening. Høyre mener det er nødvendig å stille strengere krav for å få innvandrere i jobb og integrert i samfunnet, spesielt med tanke på at innvandring fra ikke-vestlige land utenfor EU bidrar mest til økningen i ulikhet.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov som skal gjøre boligkjøp tryggere og mer rettferdig. Lovforslaget forbyr hemmelige bud, innfører minstekrav til akseptfrist på bud, og pålegger meglere å fraråde selgere å akseptere direktebud utenom budrunden. I tillegg skjerpes kravene til eiendomsmeglere, inkludert krav om egnethet og politiattest for fullmektiger og oppgørsmeglere. Finanstilsynet får også mulighet til å gi overtredelsesgebyr for brudd på loven. Endringene kommer etter flere omtaler av konfliktfylte boligsalg.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.