Artikkelen argumenterer for at monarkiet er viktig for Norge, spesielt i usikre tider. Den fremhever kongens evne til å samle nasjonen, spesielt under vanskelige omstendigheter som etter 22.
juli. Monarkiet bidrar til politisk stabilitet og gir systemet legitimitet ved å stå utenfor den politiske maktkampen.
Artikkelen kontrasterer dette med republikker, som ofte mangler en samlende figur og kan oppleve politisk splittelse, og viser til USA som et eksempel. Til tross for nylige vanskeligheter for kongefamilien, konkluderer artikkelen med at det er viktig å være takknemlig for monarkiets bidrag til Norge.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at kong Harald er en samlende figur i en turbulent tid, og at det ikke er en løsning å avsette ham og innføre republikk. Til tross for synkende oppslutning om kongehuset og kritikk rundt enkeltsaker, fremheves kongens evne til å samle folket, spesielt i vanskelige perioder. Det påpekes at et statsoverhode vil koste penger uansett styreform, og at kongehuset utfører et viktig arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Monarkiet ses som en forlengelse av demokratiet, og dets eksistens avhenger av folkets tillit.
3 måneder siden
Artikkelen fremhever kong Haralds rolle i et turbulent år for kongehuset, preget av skandaler og kontroverser. Kongens beslutning om å stå ved sin ed til Stortinget har sikret stabilitet. Han har også markert klare grenser mot kommersialisering av kongehuset i forbindelse med prinsesse Märtha Louises bryllup. Til tross for vanskelige saker, som siktelsen mot Marius Borg Høiby, har kongen navigert stødig ved å anerkjenne det vanskelige og samtidig la rettssystemet gå sin gang. Artikkelen konkluderer med at kongen har håndtert en krevende situasjon på en klok måte.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan det norske kongehuset har opplevd en rekke skandaler og kontroverser i 2024, noe som har ført til svekket tillit i befolkningen. Spesielt Marius Borg Høibys straffeforfølgelse har påvirket kongehusets omdømme negativt. I kontrast til dette står prinsesse Ingrid Alexandra, som ikke er rammet av skandalene og har bred støtte. Artikkelen argumenterer for at kongehuset bør øke hennes synlighet og forberede henne på større oppgaver, da hun anses som en viktig ressurs i en vanskelig tid. Kongehuset er i en prekær situasjon med en aldrende konge, en kronprinsesse med kronisk sykdom og en prinsesse som har diskvalifisert seg selv.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Jens Stoltenbergs erfaring og internasjonale nettverk kan være avgjørende for Norge i møte med økende geopolitiske utfordringer og en potensiell handelskrig. Den foreslår at Stoltenberg kan bidra til å styrke Norges forhold til Ukraina, EU, NATO og USA, samt bygge bro over politiske skillelinjer innad i Norge. Artikkelen fremhever Stoltenbergs potensielle rolle som en ekstra utenriks-, handels- og forsvarsminister.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norges suverenitet svekkes ved å stå utenfor EU, og at medlemskap vil styrke landets sikkerhet og velferd. Den viser til økende støtte for EU-medlemskap i Norge, drevet av globale kriser og endrede allianser. Positive erfaringer fra nordiske EU-land fremheves, mens Storbritannias Brexit-erfaringer kontrasteres. Forfatteren mener norsk debatt feilaktig blander suverenitetsspørsmål med demokratiske valg, og at EU gir medlemslandene større handlingsrom og innflytelse.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer kongefamiliens julefeiring, der kongeparet i år feirer med kronprinsfamilien. Det argumenteres for at Marius Borg Høiby, på grunn av alvorlige anklager og skandaler, bør tilbringe julen på rehabilitering for å beskytte seg selv og skåne ofrene. Det spekuleres i om Marius' situasjon vil dominere samtaler i julen, og hvordan dette påvirker monarkiet og meningsmålinger. Artikkelen fremhever også kronprinsesse Mette-Marits belastning og nevner prins Sverre Magnus' kjæreste som et positivt avbrekk fra de negative overskriftene.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer Jonas Gahr Støres vanskelige situasjon med å forsvare EØS-avtalen etter at Senterpartiet trakk seg fra regjeringen. Både SV og Sp er motstandere av avtalen, noe som gjør at Ap nå er avhengig av støtte fra Høyre for å sikre Norges tilknytning til EU. Høyre har invitert Ap til samarbeid om EUs energidirektiver, men Støre har foreløpig avvist dette. Artikkelen understreker EØS-avtalens betydning for norsk næringsliv, pensjonister, studenter og forskere, og argumenterer for at et samarbeid mellom Ap og Høyre er nødvendig for å sikre Norges interesser i en usikker verden. Den peker også på at det kan være et skifte i norsk politikk der forholdet til Europa blir viktigere enn tradisjonell høyre-venstre-aksen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at lønnsoppgjøret i Norge er avgjørende for å opprettholde tillit og redusere forskjeller i samfunnet. Økende ulikhet truer tilliten mellom folk og politikere, og lønnsoppgjøret er en viktig mekanisme for å motvirke denne utviklingen. I gode tider bør bedriftene dele overskuddet med arbeidstakerne, og LO krever økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets lønnsoppgjør. Artikkelen fremhever at svekket kjøpekraft kan få politiske konsekvenser, og at gode tider for bedriftene må bety mer enn økte lederlønninger.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot påstanden om at EU er i en eksistensiell krise, og fremhever unionens styrke og evne til å handle samlet under kriser som pandemien og Ukraina-krigen. Den understreker at EØS-avtalen ikke var tilstrekkelig for å sikre Norges interesser i krisetider. EU viser økonomisk vekst og reguleringer, spesielt innen kunstig intelligens, som skaper forutsigbarhet og etterfølges globalt. Forfatteren konkluderer med at Norge bør engasjere seg tettere i EU for å sikre sin fremtid i en verden preget av usikkerhet og stormaktspolitikk.