Artikkelen argumenterer for at lønnsoppgjøret i Norge er avgjørende for å opprettholde tillit og redusere forskjeller i samfunnet. Økende ulikhet truer tilliten mellom folk og politikere, og lønnsoppgjøret er en viktig mekanisme for å motvirke denne utviklingen.
I gode tider bør bedriftene dele overskuddet med arbeidstakerne, og LO krever økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets lønnsoppgjør.
Artikkelen fremhever at svekket kjøpekraft kan få politiske konsekvenser, og at gode tider for bedriftene må bety mer enn økte lederlønninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
NHO argumenterer for lokale lønnsforhandlinger, begrunnet i internasjonal handelsusikkerhet og forskjeller mellom bransjer. De mener dette vil sikre konkurransekraft. LO prioriterer økt kjøpekraft og rettferdig fordeling av verdiskapningen. Finansministeren anerkjenner rom for reallønnsvekst, men understreker at lønnsforhandlinger er partenes ansvar.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den potensielle konflikten rundt sykelønnsordningen i Norge. LO reagerte sterkt på at NHO forsøkte å forhandle med andre arbeidstakerorganisasjoner om en ny IA-avtale, da LO ønsker å beholde full lønn under sykdom. Et eventuelt sykelønnskutt vil ramme lavtlønte LO-medlemmer hardest, da høytlønte ofte har tariffavtaler som sikrer full lønn. Dette skaper en urettferdig situasjon der de som trenger sykelønnen mest, risikerer lønnskutt. Forfatteren mener at en endring i sykelønnsordningen kan føre til streik fra LO og at en slik endring vil øke ulikhetene i samfunnet. Han foreslår en differensiert ordning som tar hensyn til inntekt.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at økt kjøpekraft er et hovedkrav i årets lønnsoppgjør. Hun viser til at arbeidstagernes andel av verdiskapingen har falt, og mener at overskuddet i bedriftene i større grad må komme de ansatte til gode. LO vil sikre økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser, og prioriterer lavlønn og likelønn. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør som starter 14. mars.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbund-leder Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere. De argumenterer med at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen, mens lønnskostnadene har falt. Fellesforbundet ønsker minst samme reallønnsvekst som i fjor, tilsvarende 2,2 prosent. LO mener det er rom for et godt lønnsoppgjør som sikrer økt kjøpekraft. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025, noe som betyr at lønningene må stige mer enn dette for å oppnå reallønnsvekst.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
27 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.