NHO argumenterer for lokale lønnsforhandlinger, begrunnet i internasjonal handelsusikkerhet og forskjeller mellom bransjer. De mener dette vil sikre konkurransekraft.
LO prioriterer økt kjøpekraft og rettferdig fordeling av verdiskapningen.
Finansministeren anerkjenner rom for reallønnsvekst, men understreker at lønnsforhandlinger er partenes ansvar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
NHOs representantskap har vedtatt sin forhandlingsfullmakt for årets lønnsoppgjør, og ønsker at mer av lønnstilleggene skal forhandles lokalt på grunn av usikkerhet i internasjonal handel og forskjeller mellom bransjer. LO på sin side krever økt kjøpekraft for sine medlemmer, og viser til at arbeidstagernes andel av verdiskapingen har gått ned. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor kun lønn står på agendaen. Forhandlingene starter 14. mars, og fristen er 1. april. Prisveksten for 2025 er anslått til 2,5 prosent.
1 måned siden
LO og NHO har innledet årets lønnsforhandlinger i en tid preget av usikkerhet rundt rentesettingen. Ferske inflasjonstall har overgått forventningene, noe som har fått flere banker til å utelukke rentekutt i nær fremtid. Teknisk beregningsutvalg forventer en prisvekst på 2,7 prosent i 2025, og arbeidstakerorganisasjonene ønsker reallønnsvekst for sine medlemmer. NHO fremhever at geopolitisk uro skaper store forskjeller mellom bransjer, noe som nødvendiggjør lokale forhandlinger. Økonomer venter økt forbruk som følge av lønnsvekst, men advarer mot en potensiell lønns- og prisspiral som kan svekke konkurranseevnen.
1 måned siden
NHO advarer om at Donald Trumps handelspolitikk skaper økt internasjonal usikkerhet og kan påvirke lønnsoppgjøret i Norge. Handelskonflikten mellom USA, Kina, Canada og Mexico skaper usikkerhet rundt industriens fremtid. Selv om NHO ikke er bekymret for vekstutsiktene på kort sikt, understrekes det at en opptrapping av handelskrigen vil svekke norsk økonomi. NHO mener lønnsveksten i større grad må tilpasses lokale forhold i den enkelte bedrift på grunn av den usikre situasjonen.
1 måned siden
LO har brutt lønnsforhandlingene med NHO etter fire dager uten enighet, og har varslet plassoppsigelser for over 200.000 arbeidstakere. LO-leder Peggy Hessen Følsvik krever økt kjøpekraft for medlemmene, og mener det er rom for et solid lønnsoppgjør. NHO på sin side understreker at usikkerhet i internasjonal handel tilsier at lønnstillegg bør forhandles lokalt. Lønnsoppgjøret går nå til Riksmekleren, med mekling planlagt 31. mars og frist 1. april. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor kun lønn er tema.
1 måned siden
Årets lønnsoppgjør starter fredag med kravoverlevering fra LO og YS til NHO. Inflasjonstallene skaper usikkerhet rundt prisveksten, noe som kan gjøre forhandlingene mer krevende. LOs hovedkrav er økt kjøpekraft og en rettferdig lønnspolitikk, mens NHO ønsker mer lokale forhandlinger. En forsker forventer at partene blir enige, men ser ikke bort fra megling. Internasjonal usikkerhet påvirker også partenes vurderinger. Det er sjelden streik i mellomoppgjør, men i 2023 endte oppgjøret mellom LO og NHO i streik.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kommende meklingen mellom LO og NHO om lønnsoppgjøret i industrien. LO krever reallønnsvekst og et lønnstillegg på 4,5 prosent, mens NHO ønsker at en større andel av lønnstilleggene skal forhandles lokalt. Partene er uenige om nivået på lønnstilleggene og hvordan prisveksten skal håndteres. Utfallet av meklingen vil ha stor betydning for lønnsutviklingen i andre sektorer. LO vil også kreve lavlønnstillegg. Partene bruker prognoser fra TBU for å anslå prisveksten, selv om den faktiske prisveksten har vært høyere.
1 måned siden
LO og YS har presentert sine lønnskrav for 230.000 ansatte i privat sektor, med hovedfokus på reallønnsvekst innenfor frontfagene. YS understreker at lønnsandelen for arbeidstakerne er for lav og må økes. NHO uttrykker bekymring for internasjonal usikkerhet og potensielle negative konsekvenser for norsk konkurransekraft, særlig innen industrien. LO påpeker at eksportindustrien har hatt gode resultater, noe som underbygger kravet om økt lønnsandel. DNB Markets forventer en lønnsvekst på i underkant av 4,5 prosent, drevet av god lønnsomhet i eksportindustrien og et stramt arbeidsmarked, noe som vil resultere i en solid reallønnsvekst.
2 måneder siden
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) signaliserer at det er rom for reallønnsvekst i det kommende lønnsoppgjøret. Han understreker at det er partene i arbeidslivet som forhandler, men mener den økonomiske situasjonen tillater at lønningene vokser mer enn prisene. Uttalelsen kom på YS sin inntektspolitiske konferanse. Både LO og YS har som mål å sikre økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets forhandlinger. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn, og starter 14. mars med LO og YS mot NHO.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at lønnsoppgjøret i Norge er avgjørende for å opprettholde tillit og redusere forskjeller i samfunnet. Økende ulikhet truer tilliten mellom folk og politikere, og lønnsoppgjøret er en viktig mekanisme for å motvirke denne utviklingen. I gode tider bør bedriftene dele overskuddet med arbeidstakerne, og LO krever økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets lønnsoppgjør. Artikkelen fremhever at svekket kjøpekraft kan få politiske konsekvenser, og at gode tider for bedriftene må bety mer enn økte lederlønninger.
28 dager siden
LO tar til orde for en revidering av Norges Banks mandat, spesielt med tanke på hvordan rentesettingen skal håndtere kostnadssjokk utenfra. De mener at hensynet til sysselsetting bør prioriteres høyere i møte med globale prissjokk, og at norsk rente har begrenset effekt på disse. LO står fast på Norges Banks uavhengighet, men understreker behovet for en politisk og demokratisk styring av bankens målsettinger. De argumenterer også for at en presisering av mandatet kan føre til høyere renter i situasjoner med lav prisvekst og høy økonomisk aktivitet, for å unngå boligbobler og gjeldsoppbygging. LO understreker sin ansvarlighet for norsk økonomi, spesielt gjennom frontfagsmodellen.