LO og YS har presentert sine lønnskrav for 230. 000 ansatte i privat sektor, med hovedfokus på reallønnsvekst innenfor frontfagene.
YS understreker at lønnsandelen for arbeidstakerne er for lav og må økes. NHO uttrykker bekymring for internasjonal usikkerhet og potensielle negative konsekvenser for norsk konkurransekraft, særlig innen industrien.
LO påpeker at eksportindustrien har hatt gode resultater, noe som underbygger kravet om økt lønnsandel. DNB Markets forventer en lønnsvekst på i underkant av 4,5 prosent, drevet av god lønnsomhet i eksportindustrien og et stramt arbeidsmarked, noe som vil resultere i en solid reallønnsvekst.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
LO og NHO har innledet årets lønnsforhandlinger i en tid preget av usikkerhet rundt rentesettingen. Ferske inflasjonstall har overgått forventningene, noe som har fått flere banker til å utelukke rentekutt i nær fremtid. Teknisk beregningsutvalg forventer en prisvekst på 2,7 prosent i 2025, og arbeidstakerorganisasjonene ønsker reallønnsvekst for sine medlemmer. NHO fremhever at geopolitisk uro skaper store forskjeller mellom bransjer, noe som nødvendiggjør lokale forhandlinger. Økonomer venter økt forbruk som følge av lønnsvekst, men advarer mot en potensiell lønns- og prisspiral som kan svekke konkurranseevnen.
1 måned siden
LO og YS har innledet lønnsoppgjøret med NHO, med mål om å bedre kjøpekraften, særlig for lavtlønte. Frisør Kaja Gaarder understreker at mange har vanskeligheter med å leve av lønnen sin. Økonomer anslår en lønnsvekst på omtrent 4,4 prosent, men økende prisvekst og renteutvikling kan påvirke den reelle lønnsveksten negativt. Et høyt lønnsoppgjør kan føre til at Norges Bank hever renten. LO og Fellesforbundet ønsker en reallønnsvekst på minimum 2,2 prosent.
1 måned siden
NHOs representantskap har vedtatt sin forhandlingsfullmakt for årets lønnsoppgjør, og ønsker at mer av lønnstilleggene skal forhandles lokalt på grunn av usikkerhet i internasjonal handel og forskjeller mellom bransjer. LO på sin side krever økt kjøpekraft for sine medlemmer, og viser til at arbeidstagernes andel av verdiskapingen har gått ned. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor kun lønn står på agendaen. Forhandlingene starter 14. mars, og fristen er 1. april. Prisveksten for 2025 er anslått til 2,5 prosent.
1 måned siden
NHO argumenterer for lokale lønnsforhandlinger, begrunnet i internasjonal handelsusikkerhet og forskjeller mellom bransjer. De mener dette vil sikre konkurransekraft. LO prioriterer økt kjøpekraft og rettferdig fordeling av verdiskapningen. Finansministeren anerkjenner rom for reallønnsvekst, men understreker at lønnsforhandlinger er partenes ansvar.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbund-leder Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere. De argumenterer med at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen, mens lønnskostnadene har falt. Fellesforbundet ønsker minst samme reallønnsvekst som i fjor, tilsvarende 2,2 prosent. LO mener det er rom for et godt lønnsoppgjør som sikrer økt kjøpekraft. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025, noe som betyr at lønningene må stige mer enn dette for å oppnå reallønnsvekst.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at økt kjøpekraft er et hovedkrav i årets lønnsoppgjør. Hun viser til at arbeidstagernes andel av verdiskapingen har falt, og mener at overskuddet i bedriftene i større grad må komme de ansatte til gode. LO vil sikre økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser, og prioriterer lavlønn og likelønn. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør som starter 14. mars.
1 måned siden
LO har brutt lønnsforhandlingene med NHO etter fire dager uten enighet, og har varslet plassoppsigelser for over 200.000 arbeidstakere. LO-leder Peggy Hessen Følsvik krever økt kjøpekraft for medlemmene, og mener det er rom for et solid lønnsoppgjør. NHO på sin side understreker at usikkerhet i internasjonal handel tilsier at lønnstillegg bør forhandles lokalt. Lønnsoppgjøret går nå til Riksmekleren, med mekling planlagt 31. mars og frist 1. april. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor kun lønn er tema.
2 måneder siden
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør oppfordrer LO og NHO til å vise moderasjon i årets lønnsoppgjør. Han argumenterer for at en lavere lønnsvekst vil bidra til raskere måloppnåelse for inflasjonen, noe som igjen kan føre til at Norges Bank senker renten. Knudsen foreslår en lønnsvekst på 3,5 prosent, som han anser som tilstrekkelig for å sikre reallønnsvekst. Kjersti Haugland i DNB Markets har en annen forventning og tror på et lønnsoppgjør på rundt 4,4 prosent, til tross for den urolige situasjonen i verden. Hun påpeker at konkurranseutsatt industri har god lønnsevne, men at andre bransjer kan få problemer med økte kostnader. Knudsen understreker at for høye lønnsforventninger kan føre til at Norges Bank ser seg nødt til å heve renten.
2 måneder siden
LO-lederne Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere, med henvisning til at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen. Målet er å gjenta fjorårets reallønnsvekst, hvor lønningene steg 2,2 prosent mer enn prisene. Et krav fra industriens klubbleder er et oppgjør på minst 4,7 prosent. Norsk Industri argumenterer for at lønnsveksten må ned. LO-lederen ser gode muligheter for enighet i årets oppgjør og håper å unngå mekling.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kommende meklingen mellom LO og NHO om lønnsoppgjøret i industrien. LO krever reallønnsvekst og et lønnstillegg på 4,5 prosent, mens NHO ønsker at en større andel av lønnstilleggene skal forhandles lokalt. Partene er uenige om nivået på lønnstilleggene og hvordan prisveksten skal håndteres. Utfallet av meklingen vil ha stor betydning for lønnsutviklingen i andre sektorer. LO vil også kreve lavlønnstillegg. Partene bruker prognoser fra TBU for å anslå prisveksten, selv om den faktiske prisveksten har vært høyere.