Oljefondet har økt sin eierandel i AI-giganten Palantir Technologies, et selskap kritisert for manglende åpenhet og bruk av kontroversiell teknologi i konfliktområder. Samtidig har Storebrand valgt å selge seg ut av selskapet på grunn av dets engasjement i overvåking av palestinere.
Oljefondets investering kommer samtidig som Etikkrådet har skjerpet definisjonen av uetisk selskapsatferd knyttet til Israels okkupasjon. Oljefondet ønsker ikke å kommentere oppkjøpet, men viser til Etikkrådets vurderinger.
Palantir-aksjen har hatt en kraftig vekst den siste tiden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Palantir-aksjen opplevde et betydelig fall etter avsløringer om planlagte kutt i USAs forsvarsbudsjett. AI-selskapet, som spesialiserer seg på dataanalyse og leverer teknologi hovedsakelig til militært forsvar, har Oljefondet som en av sine eiere. Palantir har tidligere blitt kritisert for manglende åpenhet og bruk av kontroversiell teknologi i konfliktområder. I fjor valgte Storebrand å selge seg ut av selskapet på grunn av dets engasjement i okkuperte palestinske områder.
1 måned siden
Etikkrådet har vurdert Oljefondets investeringer i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger. Rådet mener investeringene er i tråd med fondets mandat, og at terskelen for å utelukke selskaper skal være høy. Kritikere, inkludert flere organisasjoner og SV, mener fondet bør trekke seg ut av selskaper som bidrar til okkupasjon. I 2024 vurderte Etikkrådet 65 selskaper og anbefalte å utelukke to, men har ikke anbefalt å utelukke selskaper som Caterpillar, som KLP har trukket seg ut av. Rådet mener heller ikke at tjenester til bosetningene bør føre til utelukkelse.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikk mot Norges investeringer via Oljefondet i selskaper som er knyttet til folkerettsstridige israelske bosettinger. Kritikere som Rania Iraki anklager Norge for å bidra til etnisk rensing og folkemord, mens jurist Josef Adam Younes understreker Norges folkerettslige forpliktelser til å sikre at Oljefondet ikke bidrar til folkerettsbrudd. Etikkrådet vurderer selskaper for brudd på folkeretten, men har kun trukket seg ut av ett selskap i 2024. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik forsvarer Oljefondets system og fremhever Norges tydelige holdning overfor Israel.
1 måned siden
Equinor får kritikk for å redusere sine ambisjoner innen fornybar energi og øke investeringene i olje og gass. Kritikken kommer fra både aksjonærer og miljøorganisasjoner, som mener selskapet ikke tar klimakrisen på alvor. En kapitalforvalter har solgt seg ut av selskapet på grunn av manglende omstilling. Equinor-sjefen begrunner endringene med behovet for å skape aksjonærverdier. Regjeringen kritiseres for å være for passiv og ikke bruke sin eiermakt til å styre selskapet i en mer bærekraftig retning. Det foreslås at Equinor bytter navn tilbake til Statoil for å slutte med grønnvasking.
2 måneder siden
Oljefondet har hatt rekordhøy avkastning, hovedsakelig drevet av investeringer i teknologiaksjer, spesielt Nvidia. Fondets ledelse uttrykker likevel usikkerhet rundt en potensiell AI-boble, til tross for at de har spart betydelige summer ved å bruke AI for å effektivisere handelen. Samtidig har fondet underprestert markedet de siste årene, noe som skyldes svak utvikling i eiendomsmarkedet og en strategi for å redusere risikoeksponeringen i aksjemarkedet. Store kapitaloverføringer fra staten har funnet sted i en periode der markedet ikke har vært spesielt gunstig for kjøp.
2 måneder siden
Oljefondet har oppnådd en betydelig gevinst gjennom sin indirekte investering i Bitcoin via MicroStrategy. Denne strategien innebærer imidlertid høy risiko, da MicroStrategy er sterkt belånt og dermed sårbar for prisfall i Bitcoin. Kritikere mener investeringen kan omgå Oljefondets mandat og retningslinjer, ettersom MicroStrategys kjernevirksomhet er liten sammenlignet med selskapets Bitcoin-beholdning. Det foreslås at Oljefondet vurderer en mer direkte og kontrollert investering i Bitcoin, med tydelige rammer for å sikre ansvarlig forvaltning og unngå store tap. Fondet har tidligere uttrykt uenighet med selskapets ledelse og stemte blant annet mot økning av preferansekapital.
2 måneder siden
FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese, retter kritikk mot Norge og Oljefondet for investeringer i israelske selskaper som bidrar til okkupasjon av palestinsk land. Hun hevder Oljefondet er den største europeiske investoren i disse områdene, noe hun anser som et brudd på folkeretten. Albanese understreker at økonomisk støtte er avgjørende for å opprettholde okkupasjonen, og at Israel tjener på stjålet land. Hun kritiserer også FN for manglende evne til å beskytte palestinerne, og hevder Israel aktivt motarbeider FNs innsats. Albanese er selv utestengt fra Israel på grunn av sine kontroversielle uttalelser og anklager om antisemittisme, som hun benekter.
1 måned siden
Equinor får kritikk for sin nye omstillingsplan som reduserer de grønne målene. Selskapet begrunner dette med nødvendig tilpasning til markedet og ønske om å sikre verdiskapning. Kritikere, som Greenpeace og flere investorer, mener Equinor setter profitt foran klimahensyn og distanserer seg fra Parisavtalen. Spesielt trekkes det frem at Equinor legger til grunn en høy oljepris i sine beregninger, noe som ikke er i tråd med globale klimamål. Enkelte investorer, som Sarasin & Partners, har valgt å selge seg ut av selskapet som følge av uenighet om klimastrategien. SV krever at staten som hovedeier griper inn.
4 måneder siden
Oljefondet har beholdt sine aksjer i Caterpillar, et selskap som produserer bulldosere brukt til å rive palestinske hus, til tross for UDs fraråding om handel med israelske bosettinger. KLP har svartelistet Caterpillar med henvisning til UDs fraråding, men Oljefondet mener at disse frarådingene ikke gjelder dem. Fondet viser til Etikkrådet for vurdering av selskaper. Dette har ført til kritikk fra Forsvar folkeretten, som mener det er en dobbeltstandard. Utenriksdepartementet understreker at selskaper har ansvar for å unngå medvirkning til folkerettsbrudd, mens Oljefondet forholder seg til Stortingets retningslinjer. Etikkrådet vurderer fortsatt om flere selskaper bør ekskluderes.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan store summer investeres i kunstig intelligens (AI) for bruk i forsvarsindustrien, drevet av risikokapital. Utviklingen skjer raskt, særlig i USA, men også i Europa. Det reises bekymringer rundt etiske problemstillinger, dehumanisering av krigføring, og at konflikter blir brukt som testområder for ny teknologi. En professor advarer mot at teknologibransjens mentalitet om rask utvikling og risikotaking kan være farlig i forsvarssektoren. Regjeringen er klar over utviklingen og ønsker privat kapital velkommen, men understreker viktigheten av å følge folkeretten.