Oljefondet har beholdt sine aksjer i Caterpillar, et selskap som produserer bulldosere brukt til å rive palestinske hus, til tross for UDs fraråding om handel med israelske bosettinger. KLP har svartelistet Caterpillar med henvisning til UDs fraråding, men Oljefondet mener at disse frarådingene ikke gjelder dem.
Fondet viser til Etikkrådet for vurdering av selskaper. Dette har ført til kritikk fra Forsvar folkeretten, som mener det er en dobbeltstandard.
Utenriksdepartementet understreker at selskaper har ansvar for å unngå medvirkning til folkerettsbrudd, mens Oljefondet forholder seg til Stortingets retningslinjer. Etikkrådet vurderer fortsatt om flere selskaper bør ekskluderes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Etikkrådet har vurdert Oljefondets investeringer i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger. Rådet mener investeringene er i tråd med fondets mandat, og at terskelen for å utelukke selskaper skal være høy. Kritikere, inkludert flere organisasjoner og SV, mener fondet bør trekke seg ut av selskaper som bidrar til okkupasjon. I 2024 vurderte Etikkrådet 65 selskaper og anbefalte å utelukke to, men har ikke anbefalt å utelukke selskaper som Caterpillar, som KLP har trukket seg ut av. Rådet mener heller ikke at tjenester til bosetningene bør føre til utelukkelse.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikk mot Norges investeringer via Oljefondet i selskaper som er knyttet til folkerettsstridige israelske bosettinger. Kritikere som Rania Iraki anklager Norge for å bidra til etnisk rensing og folkemord, mens jurist Josef Adam Younes understreker Norges folkerettslige forpliktelser til å sikre at Oljefondet ikke bidrar til folkerettsbrudd. Etikkrådet vurderer selskaper for brudd på folkeretten, men har kun trukket seg ut av ett selskap i 2024. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik forsvarer Oljefondets system og fremhever Norges tydelige holdning overfor Israel.
3 måneder siden
Redd Barnas advokat Mads Harlem kritiserer Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til Israels okkupasjon. Han mener Oljefondet ikke følger Finansdepartementets føringer og gjemmer seg bak utdaterte etiske retningslinjer. Harlem anklager fondet for å ha investert 220 milliarder i selskaper knyttet til ulovlige bosettinger, og mener de har to sett etikkregler, hvorav det ene ikke ivaretar Norges folkerettslige forpliktelser. Han oppfordrer Oljefondet til å handle umiddelbart og trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, uten å vente på Etikkrådet. Finansdepartementet avviser at Oljefondet har to ulike sett med etikkregler.
2 måneder siden
Oljefondet har økt sin eierandel i AI-giganten Palantir Technologies, et selskap kritisert for manglende åpenhet og bruk av kontroversiell teknologi i konfliktområder. Samtidig har Storebrand valgt å selge seg ut av selskapet på grunn av dets engasjement i overvåking av palestinere. Oljefondets investering kommer samtidig som Etikkrådet har skjerpet definisjonen av uetisk selskapsatferd knyttet til Israels okkupasjon. Oljefondet ønsker ikke å kommentere oppkjøpet, men viser til Etikkrådets vurderinger. Palantir-aksjen har hatt en kraftig vekst den siste tiden.
2 måneder siden
Oljefondet har investeringer for 43,5 milliarder kroner i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, ifølge Ican. Organisasjonen mener dette er i strid med fondets egne retningslinjer, da fondet tidligere har ekskludert selskaper for tilsvarende virksomhet. Ican understreker at disse investeringene bidrar til produksjon av atomvåpen, og Nei til Atomvåpen mener det ikke finnes rom for gråsoner når det gjelder investeringer i slike våpen. Finansdepartementets Etikkråd vurderer løpende hvilke selskaper fondet ikke skal investere i.
4 måneder siden
Demonstranter blokkerte inngangen til Norges Bank i protest mot Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttrykte forståelse for engasjementet rundt situasjonen i Gaza, men påpekte at Oljefondet opererer etter et mandat fra Finansdepartementet. Hun understreket at Oljefondet følger en referanseindeks der Israel er inkludert, og at politiske myndigheter må ta beslutninger om eventuelle endringer. Demonstrantene krever at Oljefondet trekker seg fra selskaper som bidrar til okkupasjonen, våpensalg til Israel, og at det innføres våpenembargo og forbud mot handel med varer fra okkuperte områder. Etikkrådet følger utviklingen i Midtøsten og har tidligere utelukket enkeltselskaper fra Oljefondet på grunn av virksomhet i okkuperte områder.
2 måneder siden
FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese, retter kritikk mot Norge og Oljefondet for investeringer i israelske selskaper som bidrar til okkupasjon av palestinsk land. Hun hevder Oljefondet er den største europeiske investoren i disse områdene, noe hun anser som et brudd på folkeretten. Albanese understreker at økonomisk støtte er avgjørende for å opprettholde okkupasjonen, og at Israel tjener på stjålet land. Hun kritiserer også FN for manglende evne til å beskytte palestinerne, og hevder Israel aktivt motarbeider FNs innsats. Albanese er selv utestengt fra Israel på grunn av sine kontroversielle uttalelser og anklager om antisemittisme, som hun benekter.
1 måned siden
Forbrukertilsynet undersøker om Equinor har brutt åpenhetsloven i forbindelse med Rosebank-feltet og samarbeidet med Ithaca Energy. Greenpeace kritiserer Equinor for indirekte å støtte israelske Delek Group, som er majoritetseier i Ithaca, og svartelistet av FN. Equinor anklages for å bidra til å sponse okkupasjon av Palestina. Equinor avviser kritikken og understreker at Ithaca er et britisk selskap notert på London-børsen, og at de ikke har forretningsforbindelse med Delek. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp Equinor og Rosebank, og vil fortsette dialogen om strategi, klimagassutslipp og risikostyring.
6 dager siden
NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud oppfordrer Norge til å trekke Oljefondet ut av israelske selskaper og kutte næringslivssamarbeidet med Israel på grunn av landets militære operasjoner og brudd på menneskerettigheter. Han peker på de tette båndene mellom israelsk næringsliv, særlig teknologiselskaper, og det militære, inkludert bruk av kunstig intelligens i krigføring og overvåkning. Reichborn-Kjennerud viser til de omfattende tapene blant palestinere i Gaza og på Vestbredden, og mener det er umulig å ignorere situasjonen. Han foreslår at Norge i samarbeid med EU bør vurdere sanksjoner mot Israel. Forskerens kritikk retter seg også mot norske investeringer i israelske selskaper, som ved årsskiftet utgjorde 22 milliarder kroner, og mot næringslivsaktører med sterke militære koblinger som Team8 og Hailo Technologies. Han beskriver Israel som en sikkerhetsstat med liten forskjell mellom sivilt og militært, og advarer mot å opprettholde økonomiske bånd under dagens forhold.
2 måneder siden
KLP er det eneste norske fondet som eier aksjer i den kinesiske shoppingplattformen PDD Holdings (Temu), til tross for intern kritikk. Kiran Aziz i KLP Kapitalforvaltning har tidligere omtalt selskapet som en kandidat til «verdens verste selskap». KLP forklarer at de er investert i selskapet som indeksforvalter, og ønsker å påvirke selskapet som eier. Storebrand solgte seg ut grunnet bekymringer rundt produktsikkerhet og risiko for tvangsarbeid i Xinjiang, og oppgir manglende respons fra PDD Holdings som en faktor.