Oljefondet har investeringer for 43,5 milliarder kroner i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, ifølge Ican. Organisasjonen mener dette er i strid med fondets egne retningslinjer, da fondet tidligere har ekskludert selskaper for tilsvarende virksomhet.
Ican understreker at disse investeringene bidrar til produksjon av atomvåpen, og Nei til Atomvåpen mener det ikke finnes rom for gråsoner når det gjelder investeringer i slike våpen.
Finansdepartementets Etikkråd vurderer løpende hvilke selskaper fondet ikke skal investere i.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Høyre og Frp ønsker å oppheve Oljefondets forbud mot å investere i våpenprodusenter, inkludert de som produserer atomvåpen. De mener Europa må styrke sin forsvarsevne, og at det er nødvendig å øke våpenproduksjonen. Erna Solberg (H) har uttalt at dagens forbud er ironisk, da Norge kjøper forsvarsmateriell fra selskaper Oljefondet ikke kan investere i. Frp påpeker dobbeltmoralen i at Norge handler våpen fra selskaper som Oljefondet er utelukket fra å investere i, og mener behovet for å styrke forsvarsevnen er større enn noen gang.
3 måneder siden
Høyre foreslår å endre Oljefondets etiske retningslinjer for å tillate investeringer i vestlige våpenprodusenter, som Lockheed Martin. Ine Eriksen Søreide argumenterer for at det er et paradoks at Norge kjøper våpen fra selskaper Oljefondet ikke kan investere i. Dagens retningslinjer hindrer fondet i å investere i selskaper som produserer våpen som bryter med humanitære prinsipper eller selger til visse land. Høyre mener at Oljefondets hovedmål er finansiell avkastning, og ser potensial i forsvarsindustrien. De understreker at investeringer kun skal skje dersom fondets vanlige prosesser tilsier det.
1 måned siden
Etikkrådet har vurdert Oljefondets investeringer i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger. Rådet mener investeringene er i tråd med fondets mandat, og at terskelen for å utelukke selskaper skal være høy. Kritikere, inkludert flere organisasjoner og SV, mener fondet bør trekke seg ut av selskaper som bidrar til okkupasjon. I 2024 vurderte Etikkrådet 65 selskaper og anbefalte å utelukke to, men har ikke anbefalt å utelukke selskaper som Caterpillar, som KLP har trukket seg ut av. Rådet mener heller ikke at tjenester til bosetningene bør føre til utelukkelse.
25 dager siden
Høyre og Frp ønsker å endre Oljefondets mandat for å tillate investeringer i våpenindustrien, særlig europeiske selskap som har økt i verdi. Regjeringen avviser dette, og finansministeren understreker at de ikke vil politisere fondet. Dette til tross for at Oljefondet har tapt betydelige verdier på grunn av uro i markedet. Erna Solberg (H) har uttalt at det er ironisk at Norge investerer i F-35 fly, men at Oljefondet ikke kan investere i produsenten Lockheed Martin.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikk mot Norges investeringer via Oljefondet i selskaper som er knyttet til folkerettsstridige israelske bosettinger. Kritikere som Rania Iraki anklager Norge for å bidra til etnisk rensing og folkemord, mens jurist Josef Adam Younes understreker Norges folkerettslige forpliktelser til å sikre at Oljefondet ikke bidrar til folkerettsbrudd. Etikkrådet vurderer selskaper for brudd på folkeretten, men har kun trukket seg ut av ett selskap i 2024. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik forsvarer Oljefondets system og fremhever Norges tydelige holdning overfor Israel.
4 måneder siden
Oljefondet har beholdt sine aksjer i Caterpillar, et selskap som produserer bulldosere brukt til å rive palestinske hus, til tross for UDs fraråding om handel med israelske bosettinger. KLP har svartelistet Caterpillar med henvisning til UDs fraråding, men Oljefondet mener at disse frarådingene ikke gjelder dem. Fondet viser til Etikkrådet for vurdering av selskaper. Dette har ført til kritikk fra Forsvar folkeretten, som mener det er en dobbeltstandard. Utenriksdepartementet understreker at selskaper har ansvar for å unngå medvirkning til folkerettsbrudd, mens Oljefondet forholder seg til Stortingets retningslinjer. Etikkrådet vurderer fortsatt om flere selskaper bør ekskluderes.
2 måneder siden
Oljefondet har økt sin eierandel i AI-giganten Palantir Technologies, et selskap kritisert for manglende åpenhet og bruk av kontroversiell teknologi i konfliktområder. Samtidig har Storebrand valgt å selge seg ut av selskapet på grunn av dets engasjement i overvåking av palestinere. Oljefondets investering kommer samtidig som Etikkrådet har skjerpet definisjonen av uetisk selskapsatferd knyttet til Israels okkupasjon. Oljefondet ønsker ikke å kommentere oppkjøpet, men viser til Etikkrådets vurderinger. Palantir-aksjen har hatt en kraftig vekst den siste tiden.
3 måneder siden
Redd Barnas advokat Mads Harlem kritiserer Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til Israels okkupasjon. Han mener Oljefondet ikke følger Finansdepartementets føringer og gjemmer seg bak utdaterte etiske retningslinjer. Harlem anklager fondet for å ha investert 220 milliarder i selskaper knyttet til ulovlige bosettinger, og mener de har to sett etikkregler, hvorav det ene ikke ivaretar Norges folkerettslige forpliktelser. Han oppfordrer Oljefondet til å handle umiddelbart og trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, uten å vente på Etikkrådet. Finansdepartementet avviser at Oljefondet har to ulike sett med etikkregler.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Norges passive forvaltning av Oljefondet og manglende satsing på fremtidig verdiskaping. Den hevder at Norge, til tross for å ha verdens største statlige investeringsfond, ikke har tatt nødvendige grep for å møte langsiktige utfordringer. Artikkelen argumenterer for at Norge må gå fra passiv forvaltning til aktiv verdiskaping gjennom strategiske investeringer i teknologi og bærekraft. Det foreslås å etablere et Private Equity-fond under Norges Bank Investment Management (NBIM) med en kapitalbase på 340 milliarder USD, samt å ta Equinor av børs og slå det sammen med Ørsted og Statkraft for å skape en verdensledende aktør innen fornybar energi. Artikkelen foreslår også å kjøpe EQT for å få rask tilgang til en plattform for aktiv verdiskaping.
2 måneder siden
Oljefondet solgte seg ut av 49 selskaper i 2024 grunnet høy risiko knyttet til brudd på menneskerettigheter, korrupsjon og miljørisiko. Dette kommer frem i fondets årlige rapport om ansvarlig forvaltning. I 2023 solgte fondet seg ut av 86 selskaper. Oljefondet hadde også over 3300 møter med selskaper for å diskutere bærekraft. Fondet er pålagt av Stortinget å unngå selskaper knyttet til kull, tobakk, klasevåpen og brudd på menneskerettigheter. Norges Bank kunngjorde 14 utelukkelser i 2024, men opphevet også utelukkelser og observasjoner. Fondet kan investere i selskaper igjen hvis de forbedrer sin bærekraft.