Etterspørselen etter dyre karbonsko har økt blant løpere. Eksperter stiller spørsmål ved om alle har nytte av dem.
Artikkelen tar for seg den økende populariteten til karbonsko, også kalt «supersko», blant både elite- og mosjonsløpere. Fredric Mignotte fra XXL bekrefter at de dyreste skoene selger godt.
Hannah Rice, professor ved Norges idrettshøgskole, har forsket på skoene og funnet at de kan gi mosjonister fordeler som tre prosent bedre oksygenopptak og tolv prosent mindre beinbelastning per kilometer. Hun påpeker likevel at fordelene er størst for dem som løper fort og langt.
Tor Fauske, daglig leder i Löplabbet, og løpeprofil Synne Myhre er enige i at mange mosjonister ikke trenger karbonsko og kan ha mer nytte av tradisjonelle treningssko, spesielt hvis de løper for velvære og ikke jager rekorder.
Fredric Mignotte
Hannah Rice
Tor Fauske
Synne Myhre
DinSide
XXL
Norges idrettshøgskole
Löplabbet
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Etterspørselen etter løpesko øker kraftig i Norge, spesielt sko med karbonplate, ofte kalt «supersko». Mange løpere investerer i disse skoene for bedre ytelse og komfort. Tidligere friidrettsutøver Anders Aukland fremhever at karbonsko gir en behagelig sprett i steget og kan redusere belastning på beina. Samtidig mener Tor Fauske, daglig leder for Löplabbet, at mange kjøper dyre karbonplatesko uten å ha behov for dem. Han anbefaler ferske løpere å velge enklere sko som styrker fot og muskulatur for å unngå skader. Fauske påpeker også at «supersko» gir best effekt for løpere med høy fart og gode tider, og at de ikke nødvendigvis er egnet for alle. Salget av løpesko har økt betydelig siden pandemien, og Norge skiller seg ut ved at mange løpere bruker «supersko» også til trening, ikke bare konkurranse.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende populariteten til ultraløping blant unge, med fokus på profiler som Mia Walsøe Lehn og Synne Myhre som deler sine løp på sosiale medier. Disse utøverne inspirerer andre til å prøve seg på lange distanser, og de bruker mye tid på trening. Medisinprofessor Jan Helgerud påpeker at ultraløp ikke er den mest effektive måten å oppnå helsegevinster, men anerkjenner at trening generelt er bra. Interessen for ultraløp har økt betydelig, med en 35% økning i antall startende i år sammenlignet med i fjor. Flere ultraløp selger ut startplassene raskt, som Bislett24 som solgte ut på 13 minutter.
8 dager siden
En løpebølge har truffet Norge, og sportsbutikkene melder om en kraftig økning i salg av løpesko og utstyr. XXL, Löplabbet og Intersport rapporterer om stor interesse, spesielt for konkurransesko og dyrere modeller. Nordmenn er opptatt av det nyeste utstyret, og løpevester og drikkesekker er blitt populært. Kundene er mer bevisste på hva de trenger, og etterspørselen etter «performance»-sko er stor. Spesielt «supertrainers» som Asics Superblast 2 er vanskelig å få tak i, da de raskt blir utsolgt.
2 måneder siden
Adidas har lansert Adizero Adios Pro Evo 1, en svært lett løpesko til rundt 6000 kroner, som markedsføres for bruk i kun ett maratonløp. Dette har ført til kritikk fra klimaaktivister, som mener Adidas oppmuntrer til en bruk-og-kast-mentalitet. Adidas-sjef Bjørn Gulden avviser kritikken og påpeker at skoen kan brukes i flere løp og er primært ment for profesjonelle utøvere. Den norske løperen Karoline Bjerkeli Grøvdal bruker skoen, men anbefaler den ikke til mosjonister. Til tross for kritikken er etterspørselen stor, og Adidas kunne solgt mange flere eksemplarer av skoen.
9 dager siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av kreatin som kosttilskudd i Norge, særlig blant de som driver med styrketrening. Salget har hatt en stor økning de siste årene, men studier viser at omtrent 30 prosent av brukerne ikke opplever noen effekt. Dette skyldes at musklene allerede har et høyt kreatinnivå, enten genetisk eller gjennom kosthold. Professor Truls Raastad ved NIH forklarer at man kan teste om man responderer på kreatin ved å gjennomføre en «loading»-fase. Han anbefaler kreatin for idrettsutøvere som ønsker rask muskelvekst, men mener det er unødvendig for mosjonister som kan oppnå gode resultater gjennom trening og et godt kosthold. Kreatin gir raskere muskelvekst i starten, men langtidseffekten er usikker.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler nye treningstrender, med fokus på Hyrox som et alternativ til løping. Carla Fuglset og Sara Lundberg Enger, som tidligere har løpt maraton, har nå begynt med Hyrox, et tysk treningskonsept som kombinerer styrke og utholdenhet. De deler sin treningsreise på sosiale medier. Personlig trener Jørn Sølve Sundrehagen understreker viktigheten av tung styrketrening for å opprettholde muskelmasse og styrke, spesielt for eldre. Han mener mange treningstrender er for kondisjonsrettet og at styrketrening er viktig for en funksjonell kropp. Fuglset opplever Hyrox som en mer effektiv treningsform enn løping, da det kombinerer styrke og kondisjon.
2 dager siden
En helsetrend popularisert av idrettsstjerner som Mohamed Salah sprer seg i Norge. Hyperbar oksygenterapi, eller HBOT, opplever økende interesse.
2 måneder siden
Den siste tiden har det blitt satt flere nye verdensrekorder i friidrett. Eksperter og utøvere mener dette skyldes en kombinasjon av faktorer, deriblant bedre treningsmetoder og ny teknologi innenfor sko. «Ingebrigtsen-effekten» trekkes frem som en viktig faktor, der Jakob Ingebrigtsens prestasjoner har hevet standarden for andre løpere. Utøvere oppholder seg mer i høyden for å forberede seg til sesongen, og konkurransen mellom utøverne har økt.
1 måned siden
Artikkelen omhandler debatten rundt økende hjelmbruk i skøytesporten. Utøvere som Riccardo Lorello melder om bedre fokus og aerodynamikk, mens profiler som Sander Eitrem og Peder Kongshaug frykter at det vil anonymisere sporten og flytte fokus fra utøvernes ferdigheter. Tester i Norge har ikke entydig vist at hjelm gir bedre resultater. Kongshaug uttrykker bekymring for et økende utstyrsjag og ønsker at sporten heller skal fokusere på utøvernes skøyteferdigheter, og viser til liknende problemstillinger i hoppsporten.
24 dager siden
I et svar til Astrid Melands kritikk om at løping har blitt snobbete, argumenterer artikkelforfatteren for at løping handler om mer enn bare dyre sko og prestasjonsjag. Forfatteren understreker at mange oppdager løping som en tilgjengelig og givende aktivitet, uavhengig av utstyr eller prestasjonsnivå. Løping beskrives som en form for terapi, et pusterom og en kilde til personlig mestring. Selv om noen liker å bruke avansert utstyr eller dele sine resultater, er det viktigste å heie på alle som beveger seg, uavhengig av motivasjon eller metoder. Løping er en undervurdert lykkepille som er tilgjengelig for alle.