En undersøkelse i Salten viser at 60 prosent av restavfallet er feilsortert, noe som indikerer et nasjonalt problem. Norge ligger langt bak EUs mål for materialgjenvinning og vil sannsynligvis ikke nå 2025-målene.
Dette kan føre til økte kostnader for avfallsbehandling. Fra 1.
januar innføres nye regler for sortering av flere avfallstyper, men det er fortsatt behov for ytterligere tiltak. Sorteringspraksis varierer mellom kommuner, og mange er usikre på hvordan ulike gjenstander skal sorteres, som for eksempel tyggis, drikkeglass og gavepapir.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny studie fra NTNU viser at nordmenn brenner mer søppel enn tidligere antatt, og at en stor andel av dette kunne vært resirkulert. Studien avdekker at 65 prosent av restavfallet brennes, noe som er betydelig høyere enn myndighetenes tall. Forskere kritiserer norsk avfallspolitikk for å være mislykket og lite ambisiøs, og peker på at Norge har lavere materialgjenvinning enn flere andre europeiske land. Det sløses med ressurser ved å brenne materialer som metall, som kunne vært resirkulert. Både forskere og renovasjonsbransjen etterlyser bedre kildesortering for å få ressursene tilbake i kretsløpet og redusere mengden avfall som brennes.
3 måneder siden
Miljødirektoratet presenterer en ny rapport som viser at Norges klimamål kan bli vanskelig og dyrt å nå. Direktoratet advarer om at klimakvoter kan bli kostbare og vanskelige å få tak i etter 2030. De mener dagens politikk gjør Norge for avhengig av kvotekjøp og biodrivstoff, som er dyre løsninger. Rapporten viser også at Norge tidligst kan nå målet om 55 prosent innenlandske klimakutt i 2033, ikke i 2030 som planlagt. Miljødirektoratet anbefaler å styrke nasjonal klimapolitikk for å redusere avhengigheten av kvoter. Klimaministeren erkjenner utfordringene, men mener omstillingen går i riktig retning, selv om det går sakte.
3 måneder siden
Fra 1. januar 2025 er det ikke lenger tillatt å kaste tekstiler i restavfallet. Alle kommuner og virksomheter må sørge for separat innsamling av tekstiler for ombruk eller materialgjenvinning. Omtrent halvparten av alle brukte tekstiler havner i søpla årlig. Klima- og miljøministeren har uttalt at det produseres og kastes altfor mye klær. Tekstilavfall skal samles inn via returpunkter eller gjenbruksstasjoner. Norsk tekstilgjenvinning i Sandefjord er Norges første anlegg for tekstil til tekstil-gjenvinning, og de forventer økt volum. Anlegget sorterer tekstiler etter kvalitet og farge, fjerner knapper og glidelåser, og bruker materialet til nye tekstiler eller brenning. De planlegger nå et fullskala sorteringsanlegg for å håndtere mer tekstilavfall.
2 måneder siden
Regjeringen innførte 1. januar nye krav om sortering av tekstilavfall med mål om gjenbruk og gjenvinning. Kritikere påpeker at mangel på teknologi og marked fører til at det meste av avfallet likevel brennes. Renovasjonsbransjen beskriver situasjonen som utfordrende og kostbar, mens klima- og miljøministeren argumenterer for at det er en nødvendig investering i fremtidig ressursutnyttelse, selv om kun en liten andel kan gjenbrukes i dag. De økte kostnadene veltes over på forbrukerne.
3 måneder siden
Nye regler pålegger kildesortering av tekstiler i Norge, men det mangler effektive løsninger for gjenvinning. Selv om det er etablert egne containere for tekstiler, er det kun én bedrift som driver med tekstilgjenvinning. Mye av det innsamlede tøyet ender derfor opp med forbrenning, da markedet for gjenbruk er begrenset. Klima- og miljøministeren håper at den nye loven vil skape etterspørsel etter gjenvinningsbedrifter. Avfallsselskaper samarbeider med organisasjoner som Uff og Fretex for å sortere og gjenbruke klær, men en betydelig andel går likevel til forbrenning.
3 måneder siden
Fra 1. januar 2025 må alle plastflasker i EU inneholde minst 25 prosent resirkulert plast, som en del av EUs direktiv om engangsplast. Dette kravet gjelder også for Norge. Forbrukere kan oppleve at flaskene får en mørkere eller mer gulaktig farge på grunn av den resirkulerte plasten. Norske produsenter ligger i forkant av dette kravet, med over 60 prosent resirkulert plast i sine flasker. Ringnes, som var først i Norge med 100 prosent resirkulert plast i 2019, har redusert andelen til 80 prosent for å øke resirkulerbarheten. Målet er å redusere klimaavtrykket fra plastflasker.
2 måneder siden
Etter at det ble forbudt å kaste klær i restavfallet, har flere kommuner begynt å samle inn tekstiler. Likevel mangler mange en god gjenvinningsløsning, og klærne brennes. Klima- og miljøministeren oppfordrer kommunene til å finne løsninger, mens en klesforsker mener folk lures til å tro at klærne blir resirkulert. Hun mener mindre klesproduksjon er en bedre løsning. Norsk tekstilgjenvinning er det eneste anlegget i Norge, men også de brenner deler av tøyet.
3 måneder siden
Nye krav om innsamling av plastavfall kan føre til en kraftig økning i renovasjonsgebyrer for norske huseiere. Huseiernes Landsforbund uttrykker bekymring for at kommunale gebyrer kan stige til over 40 000 kroner årlig, og mener dette vil være svært krevende for mange husholdninger. De nye kravene innebærer at kommunene må sortere ut feilsortert plast fra restavfallet, noe som krever bygging av nye sorteringsanlegg. Ifølge beregninger kan dette føre til kostnadsøkninger på over to milliarder kroner årlig. Plastretur oppfordrer kommunene til å samarbeide om regionale løsninger for å håndtere de nye kravene. For Oslo kommune kan dette innebære å gå bort fra fargede poser og heller bygge et sentralsorteringsanlegg.
3 måneder siden
Norsk skattepolitikk på avfallsforbrenning kan føre til at mer søppel sendes til Sverige for å brennes, ifølge forskere og renovasjonsselskaper. Norge har en høy forbrenningsavgift, mens Sverige ikke har det, noe som gjør det billigere å brenne søppel der. Dette kan føre til økte transportutslipp og gjøre norske anlegg mindre konkurransedyktige. Avgiften i Norge er ikke øremerket klimatiltak, og det er bekymring for at den kan føre til økte kommunale avgifter for husholdninger. Det er også en diskusjon om hvorvidt avgiften faktisk er et godt insentiv for å redusere utslipp, da mye av avfallet uansett må brennes.
4 måneder siden
Oppryddingen av den konkursrammede søppelfyllingen på Eide i Møre og Romsdal viser seg å bli langt dyrere enn først antatt. De opprinnelige kostnadsanslagene på 50 millioner kroner kan nå ende på nesten 129 millioner. Dette skyldes at avfallet er mer sammensatt og komplisert enn antatt, samt funn av nedgravd avfall. Statsforvalteren har søkt om ekstra midler for en delvis opprydning, da en full opprydning anses som urealistisk og svært kostbar. Kommunepolitikere ønsker full opprydning, men myndighetene vurderer å la noe avfall ligge igjen, sikret og tildekket. Miljødirektoratet skal vurdere søknaden om tilleggsfinansiering.