Artikkelen omhandler en bok som tar for seg menneskets påvirkning på naturen, spesielt med fokus på utryddelsen av kjempesjøkuen. Forfatteren kombinerer vitenskapshistorie og skjønnlitteratur for å skildre menneskets grådighet og manglende evne til å leve i harmoni med naturen.
Gjennom fortellingen om en ekspedisjon i 1741, der mannskapet oppdager og utrydder Stellers sjøku, utforskes menneskets destruktive kraft. Boken stiller spørsmål ved menneskets trang til ødeleggelse og gir leseren et tankevekkende perspektiv på artsutryddelse.
Til tross for det dystre temaet, gir boken et lite håp gjennom forskning på bevaring av truede arter. Boken beskrives som medrivende og vemodig, og den anbefales lest av mange.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Iida Turpeinens bok «Sjøkuer og andre utryddelser» utforsker menneskets rolle i artsutryddelse, med Stellers sjøku som et sentralt eksempel. Historien begynner med Bering-ekspedisjonen i 1741, der mannskapet strandet og oppdaget sjøkuen, som ble en viktig matkilde for dem. Boken skildrer hvordan sjøkuen raskt ble utryddet av pelsjegere bare 27 år etter oppdagelsen. Gjennom å følge sjøku-skjelettets reise, berører Turpeinen temaer som tap av biologisk mangfold, etiske dilemmaer knyttet til forskning på gjenskaping av utdødde arter, og menneskets generelle påvirkning på naturen. Boken er en fiksjonsroman med et sterkt miljøpolitisk budskap.
3 måneder siden
Vidar Sundstøls roman «Og likevel finnes du» er en kort og ettertenksom tekst som utforsker temaer som tap, tid og eksistensielle spørsmål. Boken handler om en forfatter som føler seg mislykket, og som reflekterer over det som gikk tapt, inkludert et ufødt barn. Teksten inneholder vakre naturskildringer og referanser til filosofi og kunst. Boken mangler en tydelig handling og kan oppfattes som en blanding av roman og essay. Anmelderen savner en tydeligere jeg-forteller og et klarere grep om hva forfatteren vil formidle, men anerkjenner at boken etterlater sterke bilder hos leseren.
1 måned siden
Nettavisens anmeldere gir to bøker full score denne uken. Mirja Unges «Hundenetter» tar leseren med til et utkantstrøk i Sverige hvor hovedpersonen Nadja konfronterer fortiden. Anmelderen fremhever Unges unike stemme og intense språk. Iida Turpeinens «Sjøkuer og andre utryddelser» utforsker menneskets innvirkning på naturen gjennom historien om et sjøkusjelett. Boken beskrives som en spesiell roman med et levende språk, oversatt av Mikael Holmberg.
4 måneder siden
I sin nye bok «Økotopia» foreslår klima- og miljøforkjemper Andrew Kroglund en full stopp i hyttebygging fra 2026. Han mener den omfattende hytteutbyggingen fører til store naturødeleggelser og ønsker en nasjonal arealplan før eventuell videre utbygging. Kroglund understreker at han ikke ønsker å skape skam rundt hytteeiendom, men mener det er nødvendig å ta grep for å bevare naturen. Han viser til at antall tillatelser for hyttebygging har sunket betraktelig de siste årene, men at det likevel finnes planer om 400 000 nye hytter, noe som vil føre til ytterligere nedbygging av norsk natur. Kroglund tar til orde for en ny naturforståelse og et samfunn i balanse med naturen.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Martin Bech Holtes bok 'Landet som ble for rikt', som kritiseres for å svartmale norsk økonomi, men også roses for sine ambisjoner. Boken tar for seg Norges bruk av oljepenger og stiller spørsmål ved om landet har oppnådd det man ønsket med oljeformuen. Artikkelen fremhever at Oljefondets enorme vekst har ført til økt oljepengebruk, og at handlingsregelen, som skulle sikre sparing og omstilling, kanskje ikke har hatt den ønskede effekten. Norge er fortsatt oljeavhengig, og det er vanskelig å se nye store eksportnæringer. Boken kan leses som en kritikk av hvordan oljepengene har påvirket landet, og en appell til sosialdemokratiet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den argentinske romanen «Kjøtt snakker ikke», som tar for seg en dystopisk verden der kannibalisme praktiseres etter at et virus har gjort dyrekjøtt giftig. Romanen utforsker etiske problemstillinger knyttet til kjøttproduksjon og menneskelig grusomhet, og har blitt en internasjonal suksess, særlig blant unge lesere. Artikkelen berører også forfatterens tanker om at romanen kan leses symbolsk, som at mennesker spiser hverandre i et kapitalistisk system. I tillegg reflekterer artikkelforfatteren rundt sitt forhold til Dag Solstads bøker, og stiller spørsmål ved hans skildringer av kvinner og hans fokus på et isolert Norge. Forfatteren stiller også spørsmål ved hvilken del av menneskekroppen som smaker best.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over samfunnets valg om å prioritere økonomisk vekst over miljø og natur. Vi vet at forbruket er for høyt og skadelig, men fortsetter likevel fordi vi tror vekst er nødvendig for demokratiet. Grønn vekst og teknologi presenteres som løsninger, men forfatteren stiller spørsmål ved om disse er tilstrekkelige. Mangelen på tro på en alternativ verden uten grådighet fører til en økende dissonans, som vi unngår å snakke om.
4 måneder siden
Olga Ravns roman om hekseprosesser i Danmark på 1600-tallet fortelles fra perspektivet til en voksdukke. Boken tar utgangspunkt i historiske hendelser og rettsdokumenter, og skildrer en gruppe kvinner som ble dømt for trolldom. Kvinnene søker trøst og fellesskap hos hverandre, og boken utforsker temaer som trolldom, makt, og kvinners rolle i samfunnet. Romanen er en blanding av poetisk språk og historiske fakta, og stiller spørsmål ved både overtro og moderne idealer. Teksten er kompleks og krever at leseren arbeider aktivt med stoffet.
1 måned siden
Eva Grinde debuterer med boken «Papirhud», en samling fortellinger som utforsker temaer som dødsønske, skyldfølelse og aktiv dødshjelp. Fortellingene skildrer intense situasjoner og eksistensielle dilemmaer med fokus på mellommenneskelige relasjoner og følelsesmessige utfordringer. Samtidig har Asker kommune stanset Tix Haukelands byggeprosjekt etter at en SEFRAK-registrert fritidsbolig ble revet uten tillatelse. Kommunen vurderer nå å frata byggefirmaet ansvarsretten og har varslet en bot på 50 000 kroner.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forfatterens følelse av apati og tap av tro på litteraturens betydning i møte med en urolig verden preget av politisk ustabilitet. Forfatteren deler personlige strategier for å finne trøst og mening i bøker, inkludert å omfavne skrekk, studere biografier for å forstå drivkrefter bak makthavere, og lære av historien for å gjenkjenne totalitære tendenser. Hun understreker viktigheten av å kombinere nyhetskonsum med kunnskap og refleksjon, og fremhever betydningen av å bevare demokratiske verdier. Et besøk backstage på Lytternes romanpris ga henne troen tilbake på at gode bøker kan åpne mennesker for hverandre og skape forbindelse.