Artikkelen reflekterer over samfunnets valg om å prioritere økonomisk vekst over miljø og natur. Vi vet at forbruket er for høyt og skadelig, men fortsetter likevel fordi vi tror vekst er nødvendig for demokratiet.
Grønn vekst og teknologi presenteres som løsninger, men forfatteren stiller spørsmål ved om disse er tilstrekkelige.
Mangelen på tro på en alternativ verden uten grådighet fører til en økende dissonans, som vi unngår å snakke om.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
Regjeringens nye klimamål om å redusere Norges klimagassutslipp med 70–75 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå, omtales i artikkelen som urealistiske og skadelige for norsk økonomi og velferd. Forfatteren argumenterer for at målene vil føre til massiv avindustrialisering, redusert kjøpekraft, økt arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon, noe som kan gjøre Norge fattigere. Kritikken retter seg mot at klimamålene er ønsketenkning uten gjennomføringskraft, og at de prioriterer grønn ideologi over praktisk økonomisk politikk. Artikkelen foreslår i stedet satsing på innovasjon, teknologi og fornuftige miljøtiltak som kjernekraft og bedre ressursbruk, fremfor å rive ned eksisterende industri og økonomi. Det understrekes at Norges bidrag til globale utslippskutt er marginalt, og at politikken må balansere klimaansvar med nasjonens økonomiske og sosiale behov.
1 måned siden
Artikkelen omhandler USAs store budsjettunderskudd og Donald Trumps forsøk på å redusere det, med Elon Musk som rådgiver. Musk foreslår betydelige kutt, men møter skepsis fra eksperter. USA finansierer underskuddet gjennom økt gjeld, noe som skaper bekymring. Mulige løsninger som toll og endringer i innvandringspolitikken diskuteres, men økonomisk vekst anses som den beste langsiktige løsningen. Artikkelen belyser også paradokser knyttet til handelsbalansen og viktigheten av et velfungerende økonomisk økosystem.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en splittelse i miljøbevegelsen mellom de som prioriterer klimaspørsmål og de som fremmer tradisjonelt naturvern. Motvind Norge kritiserer Bellona for å ha kommersielle interesser, spesielt gjennom investeringer i batteriselskapet Morrow, som de mener påvirker deres miljøengasjement. Motvind Norge argumenterer for at storskala vindkraftindustri går på bekostning av naturen og at energieffektivisering bør prioriteres. De hevder også at de møtes med forsøk på kansellering fra klimalobbyen når de presenterer fakta om negative sider ved vind- og solkraft, og understreker at de selv ikke har økonomiske egeninteresser i energipolitikken.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bekymringen rundt utbygging av gondolbaner i norsk natur, spesielt i lys av en pågående naturkrise. Flere kommuner har foreslått gondolbaner i verdifulle naturområder, noe som har ført til protester. En konkret sak i Sula, der statsforvalteren har fremmet innsigelse, skal nå vurderes av kommunal- og distriktsminister Erling Sande. Denne saken blir sett på som en test for regjeringens forpliktelse til å stanse naturtapet innen 2030. Artikkelen understreker at nedbygging av natur skjer i et alarmerende tempo, og at det er behov for prioriteringer som setter naturvern foran fornøyelsesformål. Befolkningen støtter også sterkere tiltak for å bevare naturen.
1 måned siden
Artikkelen utforsker kontrasten mellom Donald Trumps satsing på fossil energi og Kinas massive investeringer i grønn teknologi. Kina har etablert seg som verdensledende innenfor elbiler og ser grønn teknologi som en mulighet for økonomisk vekst og forbedring av miljøprofilen. Trump anser klima som en 'woke'-sak og ønsker å gjenopplive fossilbilindustrien i USA. Kina sliter med å dekke sitt økende energibehov og er fortsatt avhengig av kullkraft, men det er et håp om at de nærmer seg en utslippstopp. Eksperter påpeker at Trumps politikk kan skape usikkerhet i verdensøkonomien, mens Kinas satsing på grønn teknologi kan gi dem strategiske fordeler.
13 dager siden
Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking. Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg. Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer forbruksmønstre og stiller spørsmål ved om kvinners klesforbruk overskygger menns forbruk av kapitalintensive produkter som elbiler. Forfatteren argumenterer for at produksjonen av elbiler krever store mengder ressurser og har en betydelig miljøpåvirkning. Det påpekes at menns forbruk ofte fremstilles som rasjonelt, mens kvinners forbruk knyttes til overfladisk shopping. Artikkelen tar også opp den økonomiske ulikheten mellom kjønnene og hvordan dette påvirker forbruksmønstre. Det etterlyses en større diskusjon om regulering av forbruk og et helhetlig perspektiv på miljøpåvirkning.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende turismen i Norge og dens negative konsekvenser for natur, lokalsamfunn og offentlige tjenester. Forfatterne kritiserer mangelen på bærekraftig reiselivspolitikk og etterlyser tiltak som kan styre næringen bedre. De foreslår blant annet innføring av turistskatt eller grunnrenteskatt, styrking av kommunene og nasjonalparkene, samt økt forskning på turismens konsekvenser. Artikkelen argumenterer for at reiselivet må ta ansvar for de kostnadene de påfører samfunnet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, for å sikre en mer bærekraftig utvikling.
1 måned siden
Artikkelen omhandlar den aukande utbygginga av små kraftverk i Noreg, trass i at myndigheitene slit med å få sving på kraftløftet. Jens Stoltenberg sin tale om at «smått er godt» har ført til ein boom i småkraftverk, der det no er 1433 slike anlegg. NRK si kartlegging viser at 62 nye er under bygging og 158 er godkjende, noko som til saman kan gje 1,4 TWh. Tilhengarar meiner dette er nødvendig for det grøne skiftet og distriktsutvikling, medan motstandarar peikar på skadane på vassdrag og at eit fåtal store kraftverk kan vere meir berekraftig. Samstundes meiner Fornybar Noreg at alle former for fornybar energi trengst for å nå klimamåla.