Artikkelen diskuterer forbruksmønstre og stiller spørsmål ved om kvinners klesforbruk overskygger menns forbruk av kapitalintensive produkter som elbiler. Forfatteren argumenterer for at produksjonen av elbiler krever store mengder ressurser og har en betydelig miljøpåvirkning.
Det påpekes at menns forbruk ofte fremstilles som rasjonelt, mens kvinners forbruk knyttes til overfladisk shopping. Artikkelen tar også opp den økonomiske ulikheten mellom kjønnene og hvordan dette påvirker forbruksmønstre.
Det etterlyses en større diskusjon om regulering av forbruk og et helhetlig perspektiv på miljøpåvirkning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
13 dager siden
Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking. Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg. Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
1 måned siden
Artikkelen belyser økende økonomiske forskjeller mellom menn og kvinner, hvor kvinner ofte eier mindre, sparer mer forsiktig og tar sjeldnere risiko med investeringene sine. Dette fører til at kvinner går glipp av potensielt høyere avkastning over tid. Tall fra Nordea viser at menn investerer mer i aksjesparekonto (ASK) enn kvinner, mens kvinner oftere velger tryggere, men mindre lønnsomme, fond. Forbrukerøkonom Derya Incedursun understreker viktigheten av å investere for å oppnå økonomisk trygghet og illustrerer hvordan forsiktig sparing kan koste kvinner millioner over tid.
4 måneder siden
En artikkel i Nordstrands Blad undersøker hvorfor færre kvinner enn menn har ansvar for familiens økonomi. Statistikken viser at menn ofte tjener mer og tar styringen over sparing og investeringer, mens kvinner gjerne har ansvar for husholdningen. Kvinner scorer også dårligere på kunnskap om privatøkonomi. Artikkelen oppfordrer par til å diskutere økonomi for å skape felles mål, uavhengig av hvem som tjener mest. Den foreslår en 'økonomidate' i romjulen for å snakke om økonomiske planer.
3 måneder siden
En artikkel belyser den sterke dominansen av menn i personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster, noe som fører til at mange kvinnelige perspektiver og stemmer går tapt i samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at lytterne ofte er menn og gutter, gjerne med en høyreorientert politisk tilhørighet. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er en reell preferanse for mannlige stemmer, eller om det skyldes at det tradisjonelt har vært flere menn å lytte til. Forfatteren etterlyser en endring i medielandskapet, der kvinnelige duoer og trioer blir like vanlige som mannlige, og oppfordrer redaktørstyrte medier til å tenke nytt og utfordre tradisjonelle suksessformler.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forbruk av møbler og interiør, og omtaler det som «interiørbulimi». Den hevder at unødvendig oppussing og utskifting av brukbare møbler bidrar til en miljøkrise. Artikkelen argumenterer for at gjenbruk og reparasjon er et mer bærekraftig og økonomisk fornuftig alternativ. Den understreker at gjenbruk kan skape personlige hjem, og at kunnskap for møbelrestaurering er lett tilgjengelig. Artikkelen oppfordrer leserne til å ta utfordringen med å velge en mer bærekraftig livsstil innen bolig og interiør.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt nordmenn bør selge sine Teslaer på grunn av Elon Musks kontroversielle handlinger og politiske tilnærminger. Den utvider problemstillingen til å omfatte flere bilmerker med problematisk historikk, inkludert Volkswagen, Porsche, Ford og Renault. Videre stilles spørsmål ved import av elbiler fra Kina, med tanke på landets politiske styre og menneskerettighetssituasjon. Artikkelen konkluderer med at det kan være vanskelig å unngå koblinger til kontroversielle land eller personer uansett hva man kjøper, og foreslår å redusere boikottiveren. Som et alternativ oppfordres leserne til å gå mer, men også å være bevisst på hvor skoene kommer fra.
17 dager siden
Artikkelen utforsker hvorfor mannlige strippere synes å være mer akseptert enn kvinnelige, og argumenterer for at denne dobbeltmoralen kan ha negative følger for unge menn. Den belyser kroppspress og mangel på positive rollemodeller som gutter opplever, noe som kan drive dem mot skadelige miljøer. Forfatteren oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt disse skjevhetene og en aktiv lytting til unge menns perspektiver, samt en refleksjon over underholdningsverdien av mannlige strippere.
1 måned siden
Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk. En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla. Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg skjevheten i kjønnsfordelingen i minneord publisert i aviser, der menn er overrepresentert. Forfatteren påpeker at minneord ofte handler om personer med høy status, noe som kan ekskludere kvinner og minoriteter. Hun argumenterer for at minneord er viktige for å anerkjenne enkeltmenneskers liv og bidrag til fellesskapet, og oppfordrer til større mangfold i hvem som minnes i avisene. Sosiale medier viser et større mangfold, men avisenes rolle som arkiv er unik. Hun inviterer leserne til å skrive minneord om alle.