Artikkelen tar for seg skjevheten i kjønnsfordelingen i minneord publisert i aviser, der menn er overrepresentert. Forfatteren påpeker at minneord ofte handler om personer med høy status, noe som kan ekskludere kvinner og minoriteter.
Hun argumenterer for at minneord er viktige for å anerkjenne enkeltmenneskers liv og bidrag til fellesskapet, og oppfordrer til større mangfold i hvem som minnes i avisene. Sosiale medier viser et større mangfold, men avisenes rolle som arkiv er unik.
Hun inviterer leserne til å skrive minneord om alle.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En artikkel belyser den sterke dominansen av menn i personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster, noe som fører til at mange kvinnelige perspektiver og stemmer går tapt i samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at lytterne ofte er menn og gutter, gjerne med en høyreorientert politisk tilhørighet. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er en reell preferanse for mannlige stemmer, eller om det skyldes at det tradisjonelt har vært flere menn å lytte til. Forfatteren etterlyser en endring i medielandskapet, der kvinnelige duoer og trioer blir like vanlige som mannlige, og oppfordrer redaktørstyrte medier til å tenke nytt og utfordre tradisjonelle suksessformler.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker mangelen på empati for menn, særlig når de viser sårbarhet, illustrert av reaksjoner på en pappaperm-artikkel. Forfatteren, som jobber for å bedre menns helse, understreker at menn ofte møter motstand når de åpner seg. Gutter sliter på flere samfunnsområder, og det argumenteres for at samfunnet må anerkjenne og adressere denne guttekrisen. Artikkelen oppfordrer til å verdsette menn og slutte å ignorere deres utfordringer, da deres velvære er avgjørende for samfunnet som helhet.
9 dager siden
Artikkelen diskuterer mangelen på mangfold i norsk humorbransje, spesielt innen standup, og kommenterer et tidligere leserinnlegg som kritiserte mangelen på minoritetsrepresentasjon. Den stiller spørsmål ved hvordan kvinner og minoriteter settes opp mot hverandre i debatten. Selv om flere kvinner tar plass i bransjen, opplever de fortsatt hets og underrepresentasjon. Forfatteren understreker viktigheten av et nyansert språk i inkluderingsarbeidet, og påpeker at bransjen fortsatt er mannsdominert og trenger mer mangfold. Endring er mulig hvis man står sammen og er bevisst på utfordringene.
1 måned siden
Artikkelen oppfordrer influensere og politikere til å være bevisste på hvem som støtter dem, og advarer mot å la seg beruse av applaus fra grupper med skadelige holdninger. Den argumenterer for at selv om meningsmangfold er viktig, bidrar hyppig publisering av ekstreme meninger til normalisering av farlige holdninger. Artikkelforfatteren understreker at meninger og forslag bør komme fra et ønske om å forbedre samfunnet for alle, ikke fra et ønske om personlig vinning. Den avslutter med en oppfordring om å verdsette respekten fra empatiske mennesker høyere enn støtte fra hatefulle.
2 måneder siden
I en kronikk reflekterer forfatteren over sin egen reaksjon på kvinner som tar mye plass, spesielt sexologen Iselin Guttormsen. Han innser at hans irritasjon kan stamme fra ubevisste kjønnsstereotyper, da han sjelden reagerer på menn som tar like mye plass. Han stiller spørsmål ved hvorfor kvinnelige profiler ofte møter hardere kritikk enn menn, og oppfordrer både menn og kvinner til å reflektere over egne fordommer uten å skamme seg. Målet bør være å fokusere på om man finner noe underholdende, uavhengig av kjønn.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende politiske avstanden mellom menn og kvinner, spesielt blant unge, der menn beveger seg mot høyre og kvinner mot venstre. Forfatteren argumenterer for at likestillingspolitikken har prioritert kvinner og oversett menns utfordringer, noe som har ført til at menn taper i utdanningssystemet og i mange samfunnsposisjoner. Kvinner dominerer nå i mange sektorer, mens menns problemer ikke anerkjennes på samme måte. Forfatteren mener at likestillingspolitikken må ta hensyn til begge kjønn for å oppnå reell likebehandling, og foreslår en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven som et skritt i riktig retning.
22 dager siden
Artikkelen belyser mangelen på mangfold i norsk standup, spesielt med hensyn til publikum. Forfatteren, som selv er en minoritetskomiker, observerer at folk med minoritetsbakgrunn sjelden utgjør en stor del av publikum på standup-show. Dette skaper en ond sirkel hvor minoritetskomikere ikke får muligheten til å utvikle materiale som resonerer med et bredere publikum, og potensielle tilskuere med minoritetsbakgrunn føler seg ikke representert. Artikkelen argumenterer for en bevisst satsing på å inkludere minoritetskomikere for å tiltrekke et mer mangfoldig publikum og berike standup-miljøet.
1 måned siden
Artikkelforfatteren kritiserer bruken av kvinnedagen til sponsede arrangementer som prioriterer markedsføring fremfor å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Hun påpeker at disse arrangementene ofte overser kvinner i viktige yrker og de med minoritetsbakgrunn, og savner et fokus på reelle problemer som kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Forfatteren oppfordrer til å bruke kvinnedagen til å løfte frem de usynlige kvinnene og sette søkelys på de viktige sakene som fortsatt krever oppmerksomhet.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på et innlegg om Villoid-prisen og manglende medieoppmerksomhet rundt vinneren av Årets Kvinne. Forfatteren fremhever at Hilde Vollan, en sykepleier i Gaza, vant prisen i 2024, men ble ignorert av mange medier. Artikkelen understreker viktigheten av å feire kvinner som sjelden får anerkjennelse, og nevner flere finalister som kjemper mot viktige samfunnsproblemer. Villoid, som er startet og ledet av kvinner, ønsker å bruke sin stemme til å løfte frem inspirerende kvinner og vil starte en podkast for å fortelle deres historier.