En artikkel belyser den sterke dominansen av menn i personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster, noe som fører til at mange kvinnelige perspektiver og stemmer går tapt i samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at lytterne ofte er menn og gutter, gjerne med en høyreorientert politisk tilhørighet.
Artikkelen stiller spørsmål ved om det er en reell preferanse for mannlige stemmer, eller om det skyldes at det tradisjonelt har vært flere menn å lytte til.
Forfatteren etterlyser en endring i medielandskapet, der kvinnelige duoer og trioer blir like vanlige som mannlige, og oppfordrer redaktørstyrte medier til å tenke nytt og utfordre tradisjonelle suksessformler.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Sigrid Bonde Tusvik kritiserte NRKs podkastundersøkelse for å være mannsdominert, og savner flere kvinnelige podkaster. Hans-Petter Nygård-Hansen støtter dette, og mener det er for få kvinner som leder podkaster om politikk og samfunn. Han påpeker at mange kvinnepodkaster omhandler helse og relasjoner. Malin Kulseth mener kvinner kan være mer utsatt for hets ved politisk engasjement, og at kvinner ofte lager podkast for kvinner. En undersøkelse viser at det ikke er store forskjeller i interesse for podkast mellom kjønnene, men noe forskjell i interesse for politikk. Nadina Bouhlou og Helena Brodtkorb mener innhold er viktigere enn kjønn på programleder.
25 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan podkaster utfordrer tradisjonelle medier, og reiser bekymringer om fragmentering, polarisering og feilinformasjon. Forfatteren argumenterer for at tradisjonelle medier bør lære av podkastenes suksess ved å tilby lengre, mer dyptgående innhold. Dette kan bidra til å styrke tilliten og motvirke useriøse aktører. Politikere verdsetter podkaster for rommet de gir til refleksjon og lengre resonnementer, noe som tradisjonelle medier ofte mangler. Pressen bør ta lærdom av podkastenes popularitet og tilpasse seg nye trender.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende politiske avstanden mellom menn og kvinner, spesielt blant unge, der menn beveger seg mot høyre og kvinner mot venstre. Forfatteren argumenterer for at likestillingspolitikken har prioritert kvinner og oversett menns utfordringer, noe som har ført til at menn taper i utdanningssystemet og i mange samfunnsposisjoner. Kvinner dominerer nå i mange sektorer, mens menns problemer ikke anerkjennes på samme måte. Forfatteren mener at likestillingspolitikken må ta hensyn til begge kjønn for å oppnå reell likebehandling, og foreslår en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven som et skritt i riktig retning.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg skjevheten i kjønnsfordelingen i minneord publisert i aviser, der menn er overrepresentert. Forfatteren påpeker at minneord ofte handler om personer med høy status, noe som kan ekskludere kvinner og minoriteter. Hun argumenterer for at minneord er viktige for å anerkjenne enkeltmenneskers liv og bidrag til fellesskapet, og oppfordrer til større mangfold i hvem som minnes i avisene. Sosiale medier viser et større mangfold, men avisenes rolle som arkiv er unik. Hun inviterer leserne til å skrive minneord om alle.
17 dager siden
Artikkelen utforsker hvorfor mannlige strippere synes å være mer akseptert enn kvinnelige, og argumenterer for at denne dobbeltmoralen kan ha negative følger for unge menn. Den belyser kroppspress og mangel på positive rollemodeller som gutter opplever, noe som kan drive dem mot skadelige miljøer. Forfatteren oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt disse skjevhetene og en aktiv lytting til unge menns perspektiver, samt en refleksjon over underholdningsverdien av mannlige strippere.
27 dager siden
Artikkelen tar for seg utfordringer unge gutter møter i dagens samfunn, preget av mangel på gode rollemodeller og press fra sosiale medier. Den argumenterer for at maskulinitet i seg selv ikke er problemet, men at den trenger riktige rammer og idealer. Forfatteren understreker viktigheten av å fremme sunn maskulinitet basert på ansvar, omsorg og integritet, og etterlyser flere mannlige rollemodeller som kan vise vei. Artikkelen oppfordrer også til åpen dialog med gutter om deres utfordringer og behov.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker mangelen på empati for menn, særlig når de viser sårbarhet, illustrert av reaksjoner på en pappaperm-artikkel. Forfatteren, som jobber for å bedre menns helse, understreker at menn ofte møter motstand når de åpner seg. Gutter sliter på flere samfunnsområder, og det argumenteres for at samfunnet må anerkjenne og adressere denne guttekrisen. Artikkelen oppfordrer til å verdsette menn og slutte å ignorere deres utfordringer, da deres velvære er avgjørende for samfunnet som helhet.
3 måneder siden
En ny undersøkelse fra Norstat, utført for NRK, viser at flere av Norges mest populære podkaster har en overvekt av lyttere som stemmer på høyresiden. Podkaster som «Wolfgang Wee Uncut», «Ness» og «Papaya» har en tydelig overvekt av høyresidelyttere, spesielt blant mannlige lyttere. «Mímir & Marsdal» skiller seg ut med en overvekt av venstresidevelgere. Undersøkelsen viser også at podkastlyttere generelt er jevnt fordelt mellom høyre- og venstresiden, og at Norge foreløpig ikke er som USA når det gjelder politisk polarisering blant podkastlyttere. Wolfgang Wee sier han ikke tenker på hvem han lager podkast for, men opplever økt pågang fra venstresiden for å være gjest.
1 måned siden
Artikkelen påpeker at menn dominerer bilkjøringen, selv om det er nesten like mange kvinner som menn med førerkort. Undersøkelser viser at menn oftere anser seg som tryggere sjåfører, mens statistikk fra Statens vegvesen indikerer at menn er mer involvert i risikofylt atferd og alvorlige ulykker. Kvinner oppfordres til å ta rattet oftere. Utviklingen av automatisert transport kan bidra til å jevne ut kjønnsforskjellene i fremtiden.
1 måned siden
Forskning viser at menns klimaskepsis ofte handler om frustrasjon over samfunnsendringer og en følelse av å ikke bli hørt. Mange menn opplever klimakampen som feminisert og føler seg presset til å endre vaner. Politikere og miljøorganisasjoner forsøker å engasjere menn ved å appellere til fakta og teknologiske løsninger, mens Unge Høyre påpeker at kjønnsforskjellene i klimapolitikken gjenspeiler en bredere politisk polarisering.