Artikkelen belyser mangelen på mangfold i norsk standup, spesielt med hensyn til publikum. Forfatteren, som selv er en minoritetskomiker, observerer at folk med minoritetsbakgrunn sjelden utgjør en stor del av publikum på standup-show.
Dette skaper en ond sirkel hvor minoritetskomikere ikke får muligheten til å utvikle materiale som resonerer med et bredere publikum, og potensielle tilskuere med minoritetsbakgrunn føler seg ikke representert.
Artikkelen argumenterer for en bevisst satsing på å inkludere minoritetskomikere for å tiltrekke et mer mangfoldig publikum og berike standup-miljøet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
9 dager siden
Artikkelen diskuterer mangelen på mangfold i norsk humorbransje, spesielt innen standup, og kommenterer et tidligere leserinnlegg som kritiserte mangelen på minoritetsrepresentasjon. Den stiller spørsmål ved hvordan kvinner og minoriteter settes opp mot hverandre i debatten. Selv om flere kvinner tar plass i bransjen, opplever de fortsatt hets og underrepresentasjon. Forfatteren understreker viktigheten av et nyansert språk i inkluderingsarbeidet, og påpeker at bransjen fortsatt er mannsdominert og trenger mer mangfold. Endring er mulig hvis man står sammen og er bevisst på utfordringene.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg skjevheten i kjønnsfordelingen i minneord publisert i aviser, der menn er overrepresentert. Forfatteren påpeker at minneord ofte handler om personer med høy status, noe som kan ekskludere kvinner og minoriteter. Hun argumenterer for at minneord er viktige for å anerkjenne enkeltmenneskers liv og bidrag til fellesskapet, og oppfordrer til større mangfold i hvem som minnes i avisene. Sosiale medier viser et større mangfold, men avisenes rolle som arkiv er unik. Hun inviterer leserne til å skrive minneord om alle.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler betydningen av NRK-programmet A-laget, der komiker Herman Flesvig deltar og fremhever verdien av annerledeshet. Programmet gir en plattform til reportere med ulike funksjonsvariasjoner, og presenterer et ærlig bilde av deres hverdag. A-laget utfordrer fordommer og viser at historiene til mennesker med funksjonsnedsettelser er verdifulle og inspirerende. Artikkelforfatteren, som selv er svaksynt, savner flere rollemodeller som Flesvig og A-lagets reportere, og understreker behovet for å fjerne barrierer som hindrer mangfold i samfunnet.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
1 måned siden
Artikkelforfatteren kritiserer bruken av kvinnedagen til sponsede arrangementer som prioriterer markedsføring fremfor å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Hun påpeker at disse arrangementene ofte overser kvinner i viktige yrker og de med minoritetsbakgrunn, og savner et fokus på reelle problemer som kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Forfatteren oppfordrer til å bruke kvinnedagen til å løfte frem de usynlige kvinnene og sette søkelys på de viktige sakene som fortsatt krever oppmerksomhet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen omhandler rasisme og hets rettet mot folkevalgte, med særlig fokus på SVs Marian Hussein, og fremhever dette som et alvorlig demokratisk problem. Den argumenterer for at politikere med minoritetsbakgrunn er essensielle for et representativt Norge, og understreker nødvendigheten av at samfunnet samler seg for å støtte de som utsettes for rasisme. Forfatteren påpeker at hets kan føre til at politikere trekker seg og begrenser ytringsfriheten. Artikkelen konkluderer med en oppfordring til et kollektivt ansvar for å fremme en mer sivilisert offentlig dialog, hvor rasisme og kvinnehat ikke aksepteres.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over kvenfolkets dag og nødvendigheten av å anerkjenne fornorskningspolitikken. Forfatteren understreker viktigheten av å ta et oppgjør med historien og gi rom for de mange sterke historiene om hvordan fornorskningen har preget kvener. Mange kvener opplevde å måtte skjule sin identitet og språk for å unngå diskriminering, noe som førte til tap av kultur og vanskeligheter med å uttrykke følelser. Artikkelen oppfordrer til økt kunnskap om kvenfolkets historie og kultur i skolen og offentlig sektor, samt å skape et trygt miljø for å ta tilbake egen identitet.